| Ytteren | |||
|---|---|---|---|
Fylkesvei 810 som passerer gjennom Ytteren like etter Selforssjøen bru | |||
| Land | |||
| Høyde o.h. | 41 meter | ||
![]() Ytteren 66°20′29″N 14°08′21″Ø | |||
Ytteren er en bydel av Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland fylke. Bydelen befinner seg 7,2 km nord for bykjernen, på nordsiden av Ranfjorden.
Ytteren har vokst sammen med Båsmoen, som ligger i en avstand av 0,2 km i sørvest. De to bydelene blir noen ganger samlet betraktet som et nordlig forsted til Mo i Rana.
Bydelen grenser mot Selfors i vest og mot Ranfjorden i sør. Nordvest for Ytteren ligger Yttrafjellet, og i nordøst ligger Risfjellet. I 2008 hadde Ytteren 2 440 innbyggere.
Ytteren tilhørte Mo herred fra 1838 til 1923, og Nord-Rana kommune fra 1923 til 1964, før bydelen i 1964 ble hørende til Rana kommune.
Ytteren er en bydel av Mo i Rana. Bydelen befinner seg 7,2 km nord for bykjernen, på nordsiden av Ranfjorden. Båsmoen, som er et delområde i Rana kommune, består av syv grunnkretser. To av disse grunnkretsene er Ytteren østre og Ytteren vestre.
Ytteren har vokst sammen med Båsmoen, som ligger i en avstand av 0,2 km i sørvest. De to bydelene blir noen ganger samlet betraktet som et nordlig forsted til Mo i Rana.
Bydelen grenser mot Selfors i vest og mot Ranfjorden i sør. Nordvest for Ytteren ligger Yttrafjellet, og i nordøst ligger Risfjellet.
I nord har stedet veiforbindelse til Ytterlendingen på sørsiden av Langvatnet.
Begynnelsen av Ranfjorden former på sett og vis Ytteren. Øst for Selforsbrua ligger Fossetangen og Selforssjøen. Dette er området hvor Ranelva flyter ut i fjorden, etter sin lange vandring nedover fra Saltfjellet (se også artikkelen Gubbeltåga). Dette området tilhører Selfors. Vest for brua begynner Ranfjorden og Ytteren.
Utdypende artikkel: Fylkesvei 810
Fylkesvei 810 (Fv810) passerer gjennom Ytteren. Før 1. januar 2010 var veien en del av riksvei 12. Frem til sommeren 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 12. Sitt nåværende navn fikk veien i forbindelse med kommunereformen og regionreformen i 2020.
Veien knytter bydelen sammen med Båsmoen, Alteren og bygda Utskarpen i vest. Der fortsetter den og skifter navn til fylkesvei 17 («kystriksveien»).
I sørøst passerer trafikken over Selforssjøen bru, som ble åpnet på 1990-tallet. Før åpningen av denne brua gikk trafikken gjennom Selfors og forbi Selforssjøen. Sør for denne brua er Ytteren knyttet sammen med Mjølan i Mo i Rana, med E6 og med Europavei 12 til Sverige.
Huset i Sjøbakken er et historisk trehus, som er synlig fra fylkesvei 810. Adressen er Jonas Buddes vei 11. Huset har en grunnflate på 140 m² fordelt på to etasjer, pluss et innredet loft. Tomta er på nesten 5 mål, men mye av den består av skråningen mot Yttrabekken.
Huset ble satt opp rundt 1870 av handelsmannen Anders Hansen (1835–1920). Tømmeret som ble brukt kom fra et nedlaftet hus på Selfors. Anders Hansen ble født 10. juli 1835 på Mo. Under folketellingen i 1910 hadde huset bostedsnr 64, matrikkelnr/gårdsnr 131 og løpenummer 7, og Anders var boende der under tittelen «parceleier og kjøbmand». Han bodde sammen med Elise Hansen (født 23. november 1876 på Mo) som var «husholderske, butikjomfru» og Bernthine Johansen (født 25. november 1872 på Mo) som var «tjenestepike».
Anders Hansen drev landhandel i bygget fra midten av 1870-tallet. På slutten av 1800-tallet var han i en periode den største handelsmannen på Ytteren. Han drev så stort at han etter hvert bygde på huset for å drive butikk. Rundt år 1900 var Hansen den rikeste i bygda, etter Lars Aagaard Meyer og Peder Pedersen på Mo. Butikken i huset ble drevet frem til 1947 og erstattet av Samvirkelaget.
I 1888 flyttet lokalene til poståpneriet på Ytteren opp til Sjøbakken og ble betjent fra kontoret til Anders Hansen og butikkbygningene der. I april 1948 ble kontoret til postkontoret flyttet til det gamle Samvirkelaget.
Etter Anders Hansens bortgang, har huset hatt flere eiere. Anders Hansen fikk en datter sammen med sin tjenestepike. Datteren vokste opp på gården Forsenget, på sørsiden av Dalselv. Hun returnerte senere for å overta eiendommen hvor hun drev forretningen videre sammen med sin mann. Eiendommen ble videre skjøtet over i 1963.
I 1972 ble huset restaurert og sto ferdig i 1978. Høsten 1979 ble det kjøpt av overlege Frode Viste Ringheim (f. 1940), kirurg ved Rana Sykehus. Huset var hjemmet til Frode og hans kone 'Tina' Anna Katrina, men ble solgt i juni 2021.
Tina Ringheim var utdannet tannpleier, men fra 1980 til 1988 drev hun også butikken Ytrabua i bygningen. Hun solgte husflid, gaveartikler og litt klær, men også Rais-ovner.
Ytteren skole er en barneskole i Langdalen. Ytteren miljøbarnehage er en offentlig barnehage som ble stiftet i 1990. Ytteren kirke befinner seg i Kirkebakken.
Det finnes to borettslag på Ytteren som drives av Helgeland Boligbyggelag.
Bossmo & Ytteren Idrettslag ble grunnlagt 9. februar 1908. Idrettslaget driver hoppbakken Tømmerhågen på Ytteren, og kunstgressbanen Ytteren fotballstadion. Hoppbakken stod ferdig i 1911.
Utdypende artikkel: Langvatn kraftverk
Langvatn kraftverk er et vannkraftverk i Rana kommune som eies av Statkraft. Det ble bygd i 1964. Kraftverket utnytter en fallhøyde på maksimalt 43,7 meter over havet fra Langvatnet og ned til Ranelva ved dennes utløp i Ranfjorden. Fallhøyden kan reguleres mellom 43,8 og 41 moh.
Det har sin kraftstasjon i Nesnaveien 54, og er det første man møter når man ankommer Ytteren – enten fra Selfors i øst eller via Selforssjøen bru fra Mjølan til Ytteren i sør.
Da «Frimerkets Dag» ble arrangert i Mo i Rana i 1995, publiserte Norsk Filatelistforbund en artikkel om posthistorien i Rana, skrevet av lokale medlemmer.
Poståpneriet på Ytteren i Mo prestegjeld ble opprettet 1. juli 1880 og var først underlagt Namsos postkontor.

Poståpneriet ble senere underlagt Bodø (1886) og Mo i Rana (1907). Det ble omgjort til underpostkontor i 1973 og til postkontor C i 1977. Navnet ble endret til «Ytteren i Helgeland» i 1886, før det igjen fikk navnet «Ytteren» i 1945.
I 1968 fikk poståpneriet postnummer 8614 Ytteren. Etter omlegging av postnummersystemet i 1999 og senere endringer ble adressene knyttet til Mo i Rana.
Postkontoret ble nedlagt 7. mai 1999. Etter dette ble posttjenestene ivaretatt gjennom post i butikk på Ytteren.
Datostempel ble tatt i bruk i 1887, mens sendinger tidligere trolig ble merket manuelt. Lønnen til poståpneren økte gradvis fra 1880-årene, med midlertidig tillegg under første verdenskrig.
Poståpneriet holdt til flere steder gjennom årene, blant annet på Yttrastrand, Sjøbakken og i lokaler tilknyttet Samvirkelaget. Ytteren fungerte som et viktig knutepunkt i området, og posten ble fraktet med båt, senere også med jernbane og rutebil.

En optiker ble etablert i 1997 og drev virksomhet frem til 2023. I 2024 flyttet en frisørsalong inn i de tidligere lokalene.
Området har også helsetilbud som sykehjem, legesenter apotek og dagligvarebutikker.

Det finnes også servicetilbud som bensinstasjon. Mo i Rana trafikkstasjon er Ranas avdeling av Statens vegvesen.
Veikroa Fregatten Ytteren ble etablert i 2001 og drev servering frem til 2023. I 2023 åpnet en pizzarestaurant i lokalene, men avviklet driften i desember 2025.
Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Ytteren:
| År | Folketall |
|---|---|
| 1998 | 2 535 |
| 2000 | 2 560 |
| 2001 | 2 568 |
| 2002 | 2 559 |
| 2003 | 2 534 |
| 2004 | 2 552 |
| 2005 | 2 523 |
| 2006 | 2 481 |
| 2007 | 2 450 |
| 2008 | 2 440 |