Historie
Etter at egypteren Muhammad Ali trakk seg ut av Libanon og Syria i 1841 forsøkte Det osmanske rike å stramme grepet om administrasjonen av området. Libanon ble gjort til et dobbeltguvernement, med en maronittisk (kristen) styrer i nord og en drusisk (muslimsk) styrer i sør. Zahle ble liggende i det maronittiske området.
Som et ledd i den osmanske reformprosessen tanzimat ble muslimer og kristne likestilte i riket, gjennom et dekret fra 1856. Mange muslimer reagerte sterkt på dette, som de så som et brudd med islamsk lov. Dekretet bidro sterkt til å øke spenningen mellom maronitter og drusere i Libanon. I Libanonfjellene dannet begge parter væpnede bander.
Den 27. mai 1860 forlot en maronittisk styrke på tre tusen mann Zahle og marsjerte mot drusisk område, for å hevne angrep på kristne landsbyer. I et slag ved landsbyen Ain Dara møtte de en styrke på seks hundre muslimer, som de tapte stort mot. Dette ble opptakten til en etnisk rensing, der minst to hundre kristne landsbyer ble utradert og mange tusen drept. Zahle ble angrepet 18. juni, som den siste kristne byen som falt. Innbyggerne ble jaget på flukt.
Striden mellom druserne og maronitterne fikk internasjonale konsekvenser, da engelskmennene støttet den første gruppen, franskmennene den andre. Stridighetene forplantet seg også til Damaskus. Det osmanske styret måtte gjennomføre harde tiltak for å få situasjonen under kontroll.
Libanon
