| Zapotecotoma | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Zapotecotoma Engel, Falin & Batelka, 2019 | |||
| Populærnavn | |||
| snyltebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, parasitter på andre insekter | ||
| Utbredelse | Mellom-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Zapotecotoma er en slekt av snyltebiller som skiller seg ganske mye fra andre biller når det gjelder utseende og levevis. De er blant de svært få billene som lever som parasittoider, det vil si at larvene utvikler seg på en vert som de til slutt dreper, i motsetning til ekte parasitter som ikke dreper verten sin.
Hannen er en middelsstor (7,5 millimeter), slank, matt brunrød snyltebille med kamformede antenner. Antenner og bein er mørkbrune.
Snyltebillene lever som parasitoider på andre insekter, det vil si at larvene utvikler seg på eller inne i en vert som de til slutt dreper. Dette i motsetning til såkalte ekte parasitter, som ikke dreper verten sin. Blant vertene finnes kakerlakker, treborende biller, bier og veps. De nyklekte larvene, som blir kalt planidium-larver, er små, langbeinte og kjappe. De kryper omkring til de finner en passende vert og hekter seg fast i denne, og forandrer seg deretter til en tykk, kortbent larve som spiser på verten.
Slekten er kjent fra det sørlige Mexico.
Arten er beskrevet basert på ett enkelt eksemplar trolig innsamlet i andre halvdel av 1800-tallet, den eksakte lokaliteten er uklar.