Zazen (japansk; kanji: 坐禅; kana: ざぜん; kinesisk: cáodòng) er en meditativ disiplin som typisk er den primære praksis innenfor Zen.
Det generaliserte japanske begrepet for meditasjon er 瞑想 (meisō); zazen inkluderer imidlertid alle former for sittende buddhistisk meditasjon. Begrepet zuòchán kan bli funnet i tidlige kinesisk buddhistiske kilder, slik som Dhyānasutraene. Oversetteren Kumārajīva (344-413) oversatte verket Zuòchán sān mēi jīng (En manual i samādhi av sittende meditasjon) og den kinesiske Tiantai-mesteren Zhiyi (538–597 CE) skrev noen svært innflytelsesrike verk om sittende medisjon.