| Zealanthicus | |||
|---|---|---|---|
Zealanthicus sulcatus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Zealanthicus Wener & Chandler, 1995 | |||
| Populærnavn | |||
| sandbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Underorden | Polyphaga | ||
| Familie | Sandbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, på bakken | ||
| Utbredelse | New Zealand | ||
| Inndelt i | |||
Zealanthicus er en slekt av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
En liten, avlang, blankt svart sandbille. Kroppen er kledt med oppstående hår. Hodet er nokså stort, rundet, noe bredere enn det timeglassformede pronotum. Dekkvingene er jevnbrede, kraftig punkterte.
Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr.
Arten lever på New Zealand.