Zhèngyī-daoisme (kinesisk: 正一道; hanyu pinyin: Zhèngyī dào, kan oversettes som «sannhet og enhet») er en sørkinesisk gren av daoismen, og er i dag den daoistiske retninger med nest flest medlemmer og aktive templer i Folkerepublikken Kina, etter quanzhen, hvorav mange hadde vært stengt under kulturrevolusjonen men har siden blått åpnet igjen siden 1980-tallet, og den med flest templer på Taiwan. Sammenlignet med quanzhen, den andre store daoistiske retningen som fremdeles finnes i dag, kan zhèngyī sies å være mindr estreng, da dens prester ikke må leve i klostre, men heller gjerne bor hjemme og har familier.
Zhèngyī-daoismen ble grunnlagt under Song-dynastiet, og er den eneste daoistskolen grunnlagt i den tiden som fremdeles finnes i dag. I Ming-dynastiet ble den anerkjent som den fremste daoistskolen og den «Himmelske mester» som daoistenes leder, selv om dette ikke nødvendigvis ble anerkjent av andre daoister i den tida. Dens medlemmer hevder derimot at deres skole er en ubrutt tradisjon fra Tianshi-(«De himmelske mesterne»)-skolen fra slutte av Han-dynastiet.