| Zhu Da | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1626 Xinjian | ||
| Død | 1705 Xinjian | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, kalligraf, skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet Ming-dynastiet | ||
| Medlem av | Four Monks | ||
| Signatur | |||
Zhu Da (kinesisk: 朱耷; pinyin: Zhū Dā, Wade-Giles: Chu Ta; født 1626 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina, død 1705) var en kinesisk kunstner av shuimohua og en kalligraf. Han var av edel slekt, med prinsen Zhu Quan av Ming-dynastiet som forfader. I Kina er Zhu Da mer kjent som Bada Shanren (八大山人, Bādà Shānrén), et religiøst navn han tok sent i livet.
Han begynte å male og skrive poesi i tidlig alder. I 1644, etter at Mingkeiseren begikk selvmord og en opprørshær angrep Beijing, søkte han tryggheten i et buddhisttempel og ble munk. Som en lojal tjener av Ming var han dypt sorgfull og nektet å samtale med noen. Han bare lo eller gråt (som inskripsjoner i hans malerier viste). Han var en ledende maler under Qing-dynastiet.
Hans malerier har karakteristisk skarpe penseldrag som anses bero på måten han holdt penselen sidelengs.
På 1930-tallet produserte den kinesiske kunstneren Zhang Daqi flere forfalskninger av Zhu Das kunstverk. Men disse kan enkelt avsløres av et trenet øye ettersom kopienes penseldrag var mykere og rundere.