Ziusudra (bokstavelig «liv i fjerne dager», dvs. «[den med] langt liv») er en sagnskikkelse i sumerisk mytologi. Ziusudra har flere likhetstrekk med Utnapisjtim som nevnes i Gilgamesjeposet, og en lignende overlever er også kjent som Atrahasis. Navnet Ziusudra betyr «han fant liv» på sumerisk, og navnet Utnapisjtim kan bety det samme på akkadisk.
Ifølge noen versjoner av sagnet var han eller faren hans, Ubara-Tutu, den siste kongen i oldtidsbyen Shuruppak før syndfloden. En tekst i Shuruppaks instruksjoner fra rundt 2600 f.Kr. inneholder visdomsord fra sagnkongen Shuruppak, som i denne overleveringen er sønn av Ubar-Tutu og far til Ziusudra, som er den rådene er rettet til.
På samme måte som Bibelens Noah overlevde Ziusudra flommen. Han sies å ha bosatt seg på Dilmun, som arkeologene Peter Glob og Geoffrey Bibby har identifisert som dagens Bahrain. Med økonomisk støtte fra Bahrains regent, Salman bin Hamad al Khalifa, begynte de i 1953 sine utgravninger som avdekket et tempel med en hellig brønn viet til guden Enki, og under det portugisiske fortet, Qal'at al-Bahrain, et palass der det ble funnet segl og vekter fra handelsforbindelser med Ur i Sumer og Induskulturen langt øst.