| Zooblax | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Zooblax Thomson, 1877 | |||
| Populærnavn | |||
| Sagbukker, kjempetrebukker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Trebukker | ||
| Underfamilie | Sagbukker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | i eller ved skog, larvene vanligvis i død ved | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Zooblax er en slekt av biller som hører til underfamilien sagbukker (Prioninae) i familien trebukker (Cerambycidae).
Ganske store (30-65 millimeter), avlange, gulbrune til rødbrune trebukker. Antennene er tynne og kortere enn kroppen, kjevene ikke forstørrede. Fasettøynene er store, ikke utstående. Pronotum er mer eller mindre trapesformet, bakhjørnene spisst utstående. Sidekanten kan ha pigger. Dekkvingene er lange, parallellsidige med avrundede "skuldre" og avrundet spiss, med opphøyde lengderibber.
Larvene borer i død ved, ofte i døde røtter. De etterlater seg grove ganger i veden. Utviklingen tar flere år. Disse billene besøker ikke blomster.
Slekten er utbredt på øygruppene Andamanene og Nikobarene, og på Sulawesi.