| Zophobas | |||
|---|---|---|---|
Zophobas atratus, larve. Denne blir 6 centimeter lang.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Zophobas Dejean, 1834 | |||
| Synonymi | |||
| Pythonissus Gistel, 1834 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 19 | ||
| Habitat | terrestrisk, under bark | ||
| Inndelt i | |||
Zophobas er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Det gjør blant annet at noen av artene kan leve på tørre næringsmidler som mel og nøtter.
Gaske store, avlange,matt rødbrune til svarte skyggebiller. Oversiden er ganske tett og kraftig punktert, uten påfallende hår. Antennene er noe utvidet mot spissen, men uten en tydelig klubbe. Hodet er stort og rundet. Larvene ligner melormer men er større.
Larvene av Zophobas atratus avles opp til dyrefor i likhet med de mindre melormene (Tenebrio molitor). Disse larvene kan i laboratoriet overleve på ein diett av bare isopor. I naturen kan de finnes blant annet mellom guano i huler med flaggermus.
