Autonom undervannsfarkost

En autonom undervannsfarkost (autonomous underwater vehicle, AUV), eller undervannsdrone, er en ubemannet undervannsfarkost (unmanned underwater vehicle, UUV).^{[trenger referanse]}

AUV er et autonome kjøretøy, også omtalt som drone, som kan operere selvstendig ved hjelp av innebygde programmer, sensorer og navigasjonssystemer. De er perfekt for kartlegging, observasjon, forskning og oppdrag i områder med minimal kommunikasjon. Oljeindustrien, forsvaret og hydrografi har vært de største brukerne men nå benytter også forsking og fiskeriindustrien mye AUV.

AUV-er opererer som oftest etter forut lagrede operasjonsplaner, eller utfra planer som lastes ned via akustiske kommunikasjonssystemer. På grunn av lang tid fra en kommando sendes og til den får effekt så må kommandoen ta høyde for miljøendringer der AUVen oppholder seg, eller at kommandoen ikke lengre er gyldig idet den når frem. Et annet assosiert problem er hvordan det etableres et posisjonsfiks. Det kan brukes akustiske fyr på havbunnen, eller fartøy på overflaten kan ha slike akustiske fyr. Det brukes også treghetsnavigasjon kombinert med havbunnfølgende sonarer. Spesialdesignede forsknings-AUV-er kan dykke så dypt som 10 000 meter. Autonome undervannsfarkoster har ofte bunnbildesensorer og brukes blant annet til å søke etter sjøminer eller tønner med giftig avfall.

UUV har flere underkategorier enn AUV som er spesialisert til ulike oppgaver og operasjonsmiljøer. I motsetning til AUV, som operere selvstendig, opererer fjernstyrt undervannsfarkost (Remotely operated vehicle, ROV) kontrollert av mennesker via en kabel eller trådløs forbindelse. Det finnes også hybride versjoner (hybrid UUV) som kombinerer egenskapene til AUV-er og ROV-er. Disse kan operere autonomt eller fjernstyres avhengig av behovet.

I nyere tid har også AUV-er av typen glidere blitt utviklet. Undervannsglider bruker fremdrift med variabel oppdrift i stedet for tradisjonelle propeller. Den bruker variabel oppdrift på samme måte som en "profiling floats", men i motsetning til en flottør, som bare kan bevege seg opp og ned, er en undervannsglider utstyrt med hydrofoiler (undervannsvinger) som lar den gli fremover mens den går ned gjennom vannet. På en viss dybde går glideren over til positiv oppdrift for å klatre opp og fremover, og syklusen gjentas.

Selv om de ikke er like raske som konvensjonelle AUV-er, tilbyr glidere betydelig større rekkevidde og utholdenhet sammenlignet med tradisjonelle AUV-er, og utvider havprøvetakingsoppdrag fra timer til uker eller måneder, og har tusenvis av kilometers rekkevidde.

Det produseres avanserte AUV-er i Norge, for eksempel produserer Kongsberg Maritime sine autonome undervannsfarkoster Hugin og Munin.

Referanser

Se også

• Fjernstyrt undervannsfarkost
• Undervannsbåt
• Autonom overflatefartøy
• Autonome kjøretøy
• Drone
• Kunstig intelligens

Eksterne lenker

• Teknisk Ukeblad: Selvgående undervannsubåter
• Kongsberg: HUGIN - best på de store dyp