Aall er navnet på en norsk borgerslekt. Den stammer opprinnelig fra Aal Sogn i Vester Horne herred i Jylland i Danmark, hvor dens eldste kjente medlem Søren Nielsen var bonde til 1534, da han mistet gården. Fra Danmark kom slekten på slutten av 1600-tallet til London. Derfra innvandret i 1714 den norske slektens stamfar, Niels Aall den eldre (ca. 1702–1784) til Norge, hvor han ble en velstående kjøpmann, sagbrukseier, trelasthandler og skipsreder i Porsgrunn. Han var gift tre ganger og med norske ektefeller. Han hadde med disse i alt 14 barn, men 8 av barna døde før ham. Den ene ektefellen var Benedicta Henrica Bergh (1714–1748) som var datter til lagmann Nicolas Bergh. Hun har vært oppkalt i etterslekten helt til våre dager.

Slektsvåpenet er tatt i England og tilhørte der en slekt Hall. Våpenet har slekten Aall brukt i Norge og det kan ha denne heraldiske beskrivelsen (blasoneringen): I rødt en gull linnorm innenfor en blå skjoldbord med vekselvis gående løver og liljer, alle i gull. På hjelmen en svart linnorm med et sverd i en hevet klo.
Våpenet finnes blant annet i mange segl fra slektsmedlemmer og det er tegnet inn i Nicolas Berghs våpenbok.
Avbildning av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted.
Som valgspråk bruker en del familiemedlemmer «Opes industria parit», som betyr Flid skaper rikdom. Dette står blant annet i seglet til eidsvollsmannen Jørgen Aall på Grunnloven av 17. mai 1814.