| Adolf Ivar Arwidsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. aug. 1791 Padasjoki | ||
| Død | 21. juni 1858 Vyborg | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, bibliotekar, universitetslærer, politiker, lyriker, historiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Kungliga Akademien i Åbo | ||
| Ektefelle(r) | Johanna Carolina Armfelt | ||
| Barn | Thorsten A Arwidsson Hugo Ivar Arwidsson | ||
| Nasjonalitet | Sverige (1825–) Storfyrstedømmet Finland | ||
| Medlem av | Q11853493 | ||
| Utmerkelser | Ridder av Nordstjerneordenen (1851) | ||
Adolf Ivar Arwidsson (født 7. august 1791 i Padasjoki i Finland, død 21. juni 1858 i Viborg (Viborg landkommune) i Finland) var en innflytelsesrik finsk forfatter, politiker og historiker. I sitt forfatterskap var Arwidsson kritisk mot Finlands status som et Storfyrstedømme, som var underlagt de russiske tsarene. Disse ytringene kostet ham i 1822 jobben som foredragsholder ved Kungliga Akademien i Åbo, og i 1823 emigrerte han til Sverige. I den senere delen av sitt liv var virksom i Sverige, hvor han fortsatte sin politiske aktiviteter. Den finske nasjonale bevegelsen betraktet Arwidsson som strategen bak det uavhengige Finland.
«Svensker er vi ikke lenger, russere vil vi ikke bli, la oss derfor bli finner.»
Johan Vilhelm Snellman (1861) om grunnsetningene i Arwidssons nasjonale tenkning.