Adolph Tidemand

Adolph Tidemand
Selvportrett fra 1838
Født14. aug. 1814Rediger på Wikidata
Mandal
Død25. aug. 1876Rediger på Wikidata (62 år)
Christiania
BeskjeftigelseKunstmaler, sjangermaler, historiemaler, tegner, grafiker, kunstner, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi (1832–1837)
Kunstakademie Düsseldorf (1837–1841)
Ektefelle(r)Claudine Marie Birgitte Tidemand (1845–1876; avslutningsårsak: personens død)
FarChristen Tidemand
SøskenEmil Tidemand
NasjonalitetNorge
GravlagtGamlebyen gravlund
Medlem avKungliga Akademien för de fria konsterna
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden
Æreslegionen
Nordstjerneordenen
Feltmaleri
Elev avJ.L. Lund, Theodor Hildebrandt
PeriodeNasjonalromantikken
Kjente verkDet syke barn, Brudeferd i Hardanger, Haugianerne, Den sårede bjørnejeger

Minnestøtte av kunstneren Adolph Tidemand ligger i Mandal sentrum. Foto: Daniel DeNiazi

Adolph Tidemand (1814–1876) var en norsk maler. Flere av hans verk er blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også «Haugianerne» (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Gude sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen.

Liv

Foto fra 1870-årene

Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.

Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.

Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere).

Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.

Kunst

Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).

I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på Christiania Theater med tre tablåer. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.

1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf.

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje. Draktstudiene er i dag i det nye Nasjonalmuseet i Oslo. I dag henger maleriene i Nasjonalmuseets rom 45 med tittelen «Tradisjonen tro», og han er også vist i sideliggende rom. Før museumsreformen i 2003 (der Nasjonalgalleriet ble slått sammen med Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet) var Gudes malerier i Nasjonalgalleriet, der flere av dem inngikk i basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.

Forvekslingsfare

Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.

Ordener

Han mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.

Ettermæle

Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet Tidemands gate på Frogner i Oslo.

Verk (utvalg)

Ingeborg Andresdatter Gulsvig, som Brud 21/6 49. Tegningen laget Tidemand samme dag, han var gjest i bryllupet i Flå. Ingeborg Andresdatter Gulsvig var 17 år gammel da hun giftet seg med den 20 år eldre lensmannen Ole Olson Gulsvik i 1849.
Bruden har tradisjonell brudekrone. Akvarell og blyant på papir. Mål:338 x 255 mm. Tilhører Nasjonalgalleriet.

Bildegalleri