
Brudekrone er en krone som en brud bærer på hodet i et bryllup. Slik hodepynt er kjent fra flere europeiske land fra omkring år 400. Kronene oppstod i middelalderen som del av inventaret i katolske kirker; der prydet de statuene av jomfru Maria, «himmelens dronning», og ble lånt ut som tegn på kyskhet til bruk under vielsene. Etter påvirkning fra adel og borgerskap ble skikken videreført blant bønder og vanlige folk i Norden etter reformasjonen på 1500-tallet.
I de ortodokse kirkene er det tradisjon for at både brud og brudgom bærer krone. Der inngår kroninga som del av bryllupsseremonien. I Hellas lages kronene vanligvis av blomster og tas med hjem, i Russland er de av metall og oppbevares i kirkene.




Flere steder i Norge er det gamle tradisjoner for store brudekroner. De første skal ha blitt bestilt av håndverkere i Bergen på slutten av 1500-tallet. Mange steder er de fortsatt til utleie. Brudekrone og utslått hår skulle være tegn på renhet og seksuell urørhet, og det kunne være høye bøter i straff om noen som ikke var jomfru, brukte det. Brudekronene er gjerne i sølv og rikt utsmykket; motiver som går igjen er blant annet vaktende haner og duer, et symbol på jomfruelighet. Tradisjonelle brudekroner bæres gjerne sammen med bunad.
Galleriet viser norske brudekroner i sølv fra samlingene i Norsk Folkemuseum.