| Adrian Mitchell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. okt. 1932 Hampstead Heath | ||
| Død | 20. des. 2008 (76 år) North London | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, lyriker, journalist, librettist, manusforfatter, skribent, ungdomsforfatter, romanforfatter | ||
| Utdannet ved | Christ Church Monkton Combe School Greenways School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Medlem av | Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | PEN Translation Prize (1966) Eric Gregory Award (1961) Fellow of the Royal Society of Literature | ||
| Nettsted | http://adrianmitchell.co.uk/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Adrian Mitchell (født 24. oktober 1932, død 20. desember 2008) var en britisk poet, romanforfatter og dramatiker. Han var journalist, en kjent figur innen britisk venstreorientert politikk, og i nesten et halvt århundre tilknyttet landets antiatombombebevegelse. Kritikeren Kenneth Tynan kalt ham for «den britiske Majakovskij».
Mitchell søkte i sine verk å motvirke virkningene fra hva han selv hevdet at «De fleste mennesker overser poesi ettersom nesten all poesi overser folk.»
Under en avstemning for en nasjonal dikt i 2005 ble hans dikt «Human Beings» stemt fram som det ene som flest mennesker ville se beæret med å bli sendt ut i verdensrommet. I 2002 ble han nominert, delvis seriøst, av magasinet Red Pepper som Storbritannias «Skygge-poet laureate». Mitchell var for en del år poesiredaktør av avisen New Statesman, og var den første som trykte et intervju med the Beatles. Hans arbeid for Royal Shakespeare Company omfattet Peter Brooks US og den engelske versjonen av Peter Weiss' Marat/Sade.
Selv inspirert av eksempelet av hans egen favorittpoet og forgjenger William Blake, som han skrev det anerkjennende dramaet Tyger for Royal National Theatre, hans ofte rasende produksjon svingte fra anarkistiske antikrigssatire, via kjærlighetsdikt til i økende grad skrive fortellinger og dikt for barn. Han skrev også librettoer. Nettstedet Poetry Archive har identifisert hans kreative utbytte som meget frodig. The Times uttalte at Mitchell hadde vært en «likefrem stemme som ofte var snøret med ømhet.» Hans dikt omhandlet emner som kjernefysisk krig, Vietnamkrigen, fengsel og rasisme at de «ble en del av folkeminnet til venstresiden. Hans tekster ble lest og sunget ved demonstrasjoner og samlinger.»