Aja er en folkegruppe som lever i den sørvestlige delen av Benin og den sørøstlige delen av Togo.
Ifølge muntlig tradisjon migrerte aja-folket fra Tado ved Mono-elven i dagens Togo til det sørlige Benin på 1100- eller 1200-tallet. Kongedømmet Allada var den dominerende staten i ajafolkets rike, på begynnelsen av 1600-tallet. Tradisjonen sier at det var en uenighet mellom de tre aja-prinsene i Allada: Kokpon, Teagbanlin og Dogbari, som førte til at ajaene spredte seg over et større område. Kokpon ble i Allada, Teagbanlin dro mot sør, der han grunnla kongedømmet Porto-Novo, og Dogbari dro rundt 60 km nordover, til Abomey-platået, og grunnla sitt kongedømme der. Ajaene blandet seg med de lokale folkene på platået, gedeviene, og et nytt folk, fon, utviklet seg. Dette ble den dominerende folkegruppen i kongedømmet Dahomey, som eksisterte fra rundt 1625 til 1900. Fon omtales av flere forskere som et aja-folk.
Aja snakker et språk kjent som aja-gbe, eller bare aja. Mange er trespråklige, og snakker også fransk og fongbe, lingua franca sør i Benin, mens ewe snakkes som andrespråk av de ajaene som bor i Togo og Ghana.
Ajaene var et av folkeslagene som ble ført som slaver til Amerika fra Beninbukta, Togo og Ghana i den transatlantiske slavehandelen før slutten av attende århundre, da jorubaene ble de vanligste slavene fra regionen.
Det bor et betydelig antall ajaer i kystregionen Benin og Togo, Sør-Nigeria og Gabon. På grunn av alvorlig landmangel i det tett befolkede grenseområdet mellom Togo og Benin, har mange ajaer flyttet derfra og søkt dyrkbar jord, eller søkt arbeid i eller ved bysentre. Flere har slått seg ned i byene Cotonou, Lomé, Lagos og Libreville.