Albansk

«Albansk» kan også referere til Albania og albanere.
Albansk
shqip
Brukt iAlbania
RegionBalkan
Antall brukere6 000 000
Lingvistisk
klassifikasjon		Indoeuropeisk
Albansk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iAlbanias flagg Albania
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia
Kosovos flagg Kosovo
Montenegros flagg Montenegro
Normert avAlbanias vitenskapsakademi
Språkkoder
ISO 639-1sq
ISO 639-2sqi
ISO 639-3sqi – albansk (generisk)
aln – ghegalbansk
aae – arbëreshëalbansk
aat – arvanitikaalbansk
als – toskalbansk
Glottologalba1267
Wikipedia på albansk
Albansk på Wiktionary

Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia. Det er også et offisielt språk på et regionalt nivå i Montenegro. Språket er også i bruk i tilgrensende områder, samt i Tyrkia og Italia (der det kalles arbëresh). Språket deles i to hoveddialekter: gegisk nord for elva Shkumbin og toskisk på sydsiden.

Dialekter

Albansk har to forskjellige dialekter. Tosk som blir snakket hovedsakelig i sør og gheg blir brukt i nord. Standard albansk er basert på tosk-dialekten. Elven Shkumbin anses som punktet hvor disse to dialektene skiller seg fra hverandre.

Gheg

Gheg er igjen delt opp i fire under-dialekter, gheg i nordvest, nordøst-gheg, sentral-gheg, and sør-gheg. Det blir hovedsakelig snakket i det nordlige Albania, deler av Montenegro, Kosovo og nordvest i Nord-Makedonia.

Tosk

Tosk er delt opp i fem under-dialekter, nord-tosk (det mest vanlige), labërisht, çam, arvanitika, og arbëresh-albansk. Tosk-dialekten blir brukt i det sørlige Albania, sørvest i Nord-Makedonia og i det nordlige, samt sørlige Hellas. Cham-albansk snakkes i det nordvestlige Hellas, mens arvanitika-dialekten av brukes av arvaniter i det sørlige Hellas. Mens arbëresh-albansk blir talt av arbëreshë-folket, etterkommere av flyktninger som i det 15. og 16. århundre bosatte seg i det sørlige Italia, i små samfunn i regionene Sicilia og Calabria.

Historie

Man har antatt at albansk er den gjenlevende resten av de illyriske språkene, men kan også være beslektet med trakisk, siden det albanske kjerneområdet opprinnelig lå mye lenger nord. Albansk nevnes som eget språk på 1300-tallet, og det første dokumentet på albansk, "Formula e pagëzimit" (dåpsformular), er datert 8. november 1462, og inneholder setningen Un'te paghesont' pr'emenit t'Atit e t'Birit e t'Spirit Senit (Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn). Den første trykte bok på albansk kom i 1555.

Alfabetet

a = ab = b c = c [t͡s]ç = tsj [t͡ʃ]d = d
dh = engelsk "th" [ð]e = eë = øf = f
g = ggj = ikke hard "d"h = hi = i
j = jk = kl = lll = tjukk l
m = mn = n nj = nj [ɲ]o = å
p = pq = som "tsj" i Tsjekkiar = rrr = som hard "r" i ord "barrakude"
s = ssh = litt som på "sj" [ʃ]t = tth = engelsk "th" [θ]
u = ov = vx = dz [d͡z]xh = engelsk "j"
y = u [y]z = zzh = veldig hard "sj"

Grammatikk

Følgende tabell tar i bruk ordet mal (fjell) i fem forskjellige kasus.

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
Nominativ një mal (et fjell) male (fjellet) mali (fjell) malet (fjellene)
Akkusativ një mal male malin malet
Genitiv i/e/të/së një mali i/e/të/së maleve i/e/të/së malit i/e/të/së maleve
Dativ një mali maleve malit maleve
Ablativ (prej) një mali (prej) malesh (prej) malit (prej) maleve

Nummereringen

një—en tetëmbëdhjetë—atten
dy—to nëntëmbëdhjetë—nitten
tri/tre—tre njëzet—tyve
katër—fire njëzetenjë—tjueen
pesë—fem njëzetedy—tjueto
gjashtë—seks tridhjetë—tretti
shtatë—sju dyzet/katërdhjetë—førti
tetë—åtte pesëdhjetë—femti
nëntë—ni gjashtëdhjetë—seksti
dhjetë—ti shtatëdhjetë—sytti
njëmbëdhjetë—elve tetëdhjetë—åtti
dymbëdhjetë—tolv nëntëdhjetë—nitti
trembëdhjetë—tretten njëqind—ett hundre
katërmbëdhjetë—fjorten pesëqind—femhundre
pesëmbëdhjetë—femften njëmijë—ett tusen
gjashtëmbëdhjetë—seksten një milion—en milion
shtatëmbëdhjetë—sytten një miliard—en miliard

Referanser

  1. ↑ Ethnologues tall for alle variantene (se lenker under ISO 639-3-feltet i infoboksen)
  2. ↑ Concise encyclopedia of languages of the world (1st ed utg.). Amsterdam: Elsevier. 2009. ISBN 9780080877747. OCLC 264358379.
  3. ↑ The Illyrians The Peoples of Europe Author John Wilkes Edition illustrated, reprint Publisher Wiley-Blackwell, 1995 ISBN 0-631-19807-5, ISBN 978-0-631-19807-9 p.278–279
  4. ↑ Janet Byron (1976). Selection among alternates in language standardization: the case of Albanian. Mouton. p. 36. Retrieved 17 May 2012. «in Albanian is the short Catholic baptismal formula (Formula e pagezimit) of 1462.2 The formula is in Geg, and written in Roman script; it occurs within a pastoral letter, itself in Latin, of the Archbishop of Durres, Pal Engjelli»

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.