Albert-prisen

Albert-prisen
UtdelerForsvarets forum
Innstiftet1952
Utdelinger2017

Albert-prisen var en pris som ble delt ut til landets beste leiravis. Prisen ble innført i 1952, og kom til etter et samarbeid mellom Mannskapsavisa og Kjell Aukrust. Statuetten som deles ut er «Albert», en keramikkfigur og Aukrusts eneste skulpturelle arbeid.[trenger bedre kilde]

Siste Albert-prisen ble utdelt til Grenseposten, som og hadde rekord for flest priser vunnet med 11 stykk.

Forsvarets forum, som etterfulgte Mannskapsavisa, stod i flere år for utdelingen av prisen, inntil utdeling opphørte i 2017, grunnet svært få gjenværende leiraviser.

Det var en oppnevnt jury som vurderte leiravisenes innhold, utseende og produksjon. Juryen kunne også tildele redaksjoner diplom for særlig godt arbeid.

Mottakere

Oversikt over mottakere er basert på boka N'Albert (2018)

Referanser

  1. 1 2 «Aukrust hos Stabel». Østlandets blad. Nordre Follo. 8. mars 2008. s. 18.
  2. 1 2 3 4 5 «Albert dimmer». www.forsvaretsforum.no. 4. juni 2018. Besøkt 9. februar 2025. «På landskonferansen for tillitsvalgte delte Forsvarets forum denne uka ut pris til beste leiravis, men prisene for 2016 og 2017 blir de to siste. Det skyldes at det knapt er leiraviser igjen. […] Albert var en tegneseriefigur som dukket opp i spaltene til Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum. Det var Kjell Aukrust som var far til Albert. […] Aukrusts interesse og engasjement for leiravisene gjorde at Albert-prisen ble innstiftet i 1952. Prisen er Kjell Aukrusts eneste skulpturelle arbeid. Den første prisen ble utdelt i 1953 og gikk til leiravisen Blåkraven. Prisen har flere ganger blitt omtalt som «leiravisenes Oscar». Brage Bårdsen mottok Albert-prisen for 2016 på vegne av Gardisten.»
  3. ↑ Aukrust 2018, s. 94.
  4. ↑ Arstad, Svein (7. desember 2016). «Myttings standard». forsvaretsforum. Besøkt 19. mai 2026. «Førstegangstjeneste på Jørstadmoen som redaktør for leiravisa Samband i 1989. […] Vi fikk Albert-prisen av Forsvarets forum som beste leiravis det året.»
  5. ↑ Aukrust 2018, s. 95.

Litteratur

Autoritetsdata