Alberto Gori

Bakgrunn

Albaarto Gori var sønn til Vincenzo Gori og Clementina Rafanelli som var delforpaktere. Han tilbrakte sin tidlige barndom på landsbygda. Hans kall ble født mens han gikk på barneskolen. Han begynte på Collegio Serafico i Giaccarino i ung alder. Han trådte inn i fransiskanerordenen i Pistoia-klosteret Monte Calvario i San Quirico den 27. september 1906, og etter et år med novisiat svla han løftene den 27. september 1907. Han tilhørte den toskanske fransiskanske minorittprovinsen, og studerte filosofi mellom 1908 og 1911 i klostrene i Fiesole og Siena, og studerte teologi i klosteret Santa Lucia i Signa.

Prest

Alberto Gori ble presteviet den 19. juli 1914 i San Miniato al Tedesco. Han var feltprest under Første verdenskrig og kom i uniform til Det hellige land. I 1922 ble han lærer på kollegium i Aleppo, og dets leder frem til 1937, da han ble kustos for Det hellige land.

Kustos for Det hellige land

I 1937 innviet han den nye mosaikken på Golgata i Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Et år senere reiste han byggeseminaret på Tabor-fjellet.

Som kustos tillot Gori arkeologiske utgravninger i Ein Karem (St. Johannes døperen i ødemarken), Emmaus (El-Qubejbeh) og Al-Eizariya (Lazari).

Han beholdt sitt embede sitt også under andre verdenskrig. Det britiske mandatstyre over Palestina fjernet ham ikke fra embetet, selv om han var italiener. Ellers ble italienere internert eller utvist. Men Gori vakte ingen mistanke som å ville arbeide for britenes krigsmotstandere.

Latinsk patriark

Den 21. november 1949 ble han biskop og patriark for det latinske patriarket Jerusalem. Han ble bispeviet den 27. desember 1949 av kardinal Eugène Tisserant; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Luigi Traglia og Igino Michelangelo Nuti, tidligere apostolisk vikar for Egypt

Gori gjenoppbygde kristne helligdommer som Visitasjonskirken i Ein Karem (og ble udødeliggjort i en freskomaleri i hovedalteret) og helligdommen om oppstandelsens mirakel ved Nein. Han aksepterte tilbudet om kustodialt ansvar over eiendommer på Saligprisningsfjellet, ved Genesaretsjøen og de omkringliggende Hittin-åsene.

Under hans styre ble det etablert misjoner i Ink Zik (Ghassanieh) og Halluz i Syria, og ble arbeid blant kopterne i Egypt. Gori fungerte som mekler i den arabisk-israelske konflikt etter andre verdenskrig og søkte rett til religionsfrihet for kristne fra den israelske regjering. I 1947 besøkte han Den hellige gravs kirke sammen med USAs tidligere visepresident Henry Wallace.

Patriark Alberto Gori engasjerte seg særlig for det katolske skolevesen og grunnla skoler i Aleppo, Amman, Latakia og andre steder. Som patriart opprettet han en rekke nye menigheter (Beit Sahoor, Gaza, Nour, Irbed og Khirbeh). Gori bidro også til utviklingen av søsterkongregasjonen Rosenkranssøstrene, ved å bygge åtte nye klostre for dem.