| Albin Eines | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juni 1886 Trondheim | ||
| Død | 19. mai 1947 (60 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, redaktør | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (1909–) Norges Kommunistiske Parti (1923–) Nasjonal Samling (1940–1945*) Fedrelandslaget | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Albin Konrad Eines (født 9. juni 1886 i Östersund i Sverige, død 19. mai 1947) var en norsk politiker (Det norske Arbeiderparti, Norges Kommunistiske Parti, Nasjonal Samling) og pressemann.
Albin Eines, som var halvt svensk, var utdannet bokbinder og jobbet flere år i Sverige der han ble inspirert av syndikalismen før han i 1909 flyttet til Trondheim og meldte seg inn i Arbeiderpartiet.
I Arbeiderpartiet ble han aktiv i Fagopposisjonen av 1911 og kjent som en av de mest prinsippfaste antiparlamentarikerne, noe som etter hvert satte ham i et motsetningsforhold til Martin Tranmæl.
Fra 1915 var han tilknyttet redaksjonen i flere aviser, blant annet Vest-Finnmarkens Arbeiderblad, Folkets Dagblad i Vestfold og Østfold Dagblad.
Eines fulgte etter noe nølen kommunistene ved splittelsen i 1923. Fra 1924 jobbet han i partiavisa Ny Tid i Trondheim, og i 1927 overtok han redaktøransvaret i NKPs hovedorgan Norges Kommunistblad.
Nyttårsaften til 1928 bekjentgjorde Eines sin utmeldelse fra partiet, og allerede to dager etterpå sto hans første artikkel på trykk i Tidens Tegn, en borgerlig avis tilknyttet Frisinnede Venstre som også hadde uttrykt sympati for Benito Mussolinis fascistiske styre i Italia. Han var ansatt i avisa frem til 1940 og arbeidet også opp mot Fedrelandslaget, og var blant annet forfatter av skriftet «Den kommunistiske fare».
I 1940 ble Eines medarbeider i NS-avisa Fritt Folk og meldte seg inn i partiet. Ved nyttårstider 1942/1943 ble han redaksjonssekretær for Norsk Arbeidsliv, organ for det NS-kontrollerte LO. Et års tid senere overtok han som redaktør, et verv han ble fratatt sommeren 1944. Han fortsatte imidlertid som typograf for avisa og som rådgiver for den nye redaktøren som også var en av Eines' sønner. På denne tiden ga han ut boka Babels tårn, som blant annet ble brukt i nazistisk skoleringsarbeid.
Etter krigen ble Eines dømt til fire års fengsel for landssvik. Han var på dette tidspunktet blitt syk og døde kort tid etter påbegynt soning.