| Marikåpeslekta | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Alchemilla L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| marikåper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Underfamilie | Rosoideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 300 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | hovedsakelig Europa og Asia | ||
| Inndelt i | |||
Marikåper (Alchemilla) er en planteslekt i rosefamilien. Slekten består stort sett av apomiktiske takson, noe som fører til at slekten kan inndeles i mange småarter.
De tallrike, små blomstene mangler kronblader, men har en diskus som skiller ut nektar. Blomstene besøkes blant annet av ulike tovinger, teger, biller og vepser.
Marikåpe er utbredt i Europa, Nord-Amerika og Asia, og er i nær slekt med fjellmarikåpe.
Innenfor slekten er flere arter rødlistet på norsk rødliste for arter. På Svalbard er kildemarikåpe (Alchemilla glomerulans) vurdert til kritisk truet i de tre siste vurderingene. Også på Norges fastland er arter i slekten rødlistet. Sunnmørsmarikåpe (Alchemilla semidivisa) vurderes som sterkt truet, mens følgende arter regnes som sårbare:
Artene vollmarikåpe (Alchemilla subglobosa) og nordlandsmarikåpe (Alchemilla taernaënsis) regnes som nær truet.
Gamle myter sier at hvis man bader i vannet som samles opp i bladene, så holder man seg evig ung. Det ble også sagt at hvis man setter en marikåpe på brystet, skal dette bli fast og fint igjen etter amming.