| Alemannisk | |||
|---|---|---|---|
| Alemannisch | |||
| Brukt i | Østerrike, Tyskland, Venezuela, Italia, Liechtenstein, Frankrike, Sveits | ||
| Antall brukere | 10 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Tysk Overtysk Alemannisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | gsw | ||
| ISO 639-3 | swg – schwäbischgsw – schwyzerdütschwae – walsertyskgct – alemán coloniero | ||
| Glottolog | alem1243 | ||
Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde. Talespråket i deler av Sveits, Tyskland (Baden-Württemberg og det vestlige Bayern), Østerrike (Vorarlberg), Frankrike (Alsace) og Liechtenstein regnes som alemannisk.
Alemannisk kan videre inndeles i minst fire dialektgrupper:
De alemanniske dialektene som tales i Sveits, sammenfattes ofte under betegnelsen sveitsertysk (Schwyzerdütsch) (uttales «sjvitsa-du:tsj»). Denne betegnelsen uttrykker mer identiteten til brukerne enn noen lingvistisk enhet.
Forståeligheten av alemannisk for morsmålsbrukere av standardtysk er varierende og avtar mot sør. Hoch- og höchstalemannische dialekter er vanligvis uforståelige for brukere av standardtysk, delvis sågar for brukere av andre hoch- eller höchstalemannische dialekter. Motsatt forstår derimot alle brukere av alemannisk standardtysk og de aller fleste kan også bruke standardtysk aktivt.
En spesiell variant av höchstalemannisch er walserdialekten, som tales i isolerte språkøyer. Den forekommer i enkelte fjellkommuner i Italia og de italienskspråklige delene av Sveits, i deler av Sveits som ellers er retoromansk- eller hochalemannisch-talende, og i bairisktalende områder av Tirol (Østerrike).
Språket alemán coloniero, som forekommer i Venezuela, regnes som en variant av nederalemannisk.
Navnet alemannisk er avledet av det germanske folket Alamannerne, som sørget for språkets utbredelse.