| Alessandro Marcello | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. aug. 1673 Venezia | ||
| Død | 19. juni 1747 Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, matematiker, jurist, lyriker, filosof, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova (studieretning: matematikk, filosofi) | ||
| Søsken | Benedetto Marcello (yngre bror) | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Villa Giusti | ||
| Medlem av |
| ||
Alessandro Ignazio Marcello (1673–1747) var en italiensk adelsmann som utmerket seg som en dyktig amatør på en rekke områder, blant annet som dikter, filosof og matematiker. I likhet med broren Benedetto er han i dag hovedsakelig kjent som komponist av barokkmusikk.
Alessandro Marcello ble født inn i en venetiansk patrisierfamilie. Han komponerte noen kantater og flere samlinger solokonserter, blant annet seks konserter ved navn La Cetra. Som medlem av kretsen Accademia dell'Arcadia publiserte han musikken sin under det «arkadiske» pseudonymet Eterio Stinfalico.
Marcellos mest kjente verk er Konsert for obo og orkester i d-moll som Johann Sebastian Bach senere arrangerte for cembalo (BWV 974).
I sine siste leveår arbeidet Marcello hovedsakelig med religiøs lyrikk. Han døde i Venezia 77 år gammel og ble bisatt i Villa Giusti i Padova.