Alessandro Tassoni

Bakgrunn

Alessandro Tassoni var sønn av adelige foreldre, Bernardino Tassoni og Sigismonda Pellicciari. Han mistet begge foreldrene i ung alder og ble oppdratt av sin morfar, Giovanni Pellicciari. Det var med Giovanni at han, ifølge tradisjonen, først besøkte spannet^[klargjør] (bøtta) som senere skulle gi inspirasjon til hans hovedverk, i klokketårnet i Modenas katedral. Den har som utgangspunkt en historisk hendelse, da innbyggerne i Modena virkelig tok med seg et trespann hjem som trofé fra bologneserne etter slaget ved Zappolino i 1325.

Han studerte rettsvitenskap i Bologna og i Ferrara. I 1589 ble han medlem av Accademia della Crusca i Firenze.

Karriére

Tassoni ble i 1597 sekretær hos kardinal Ascanio Colonna (1597–1608) og bodde hos ham en tid i Spania. I 1613 inntrådte han i tjeneste hos hertugen av Savoia og i 1632 hos hertug Frans I av Este. I Pensieri diversi (1601) rettet Tassoni kjetterske angrep på Homers og Aristoteles' autoritet og bestrebet seg (lenge før Charles Perrault) på å oppvise sin samtids overlegenhet over de gamle, både i kunstneriske og vitenskapelige disipliner.

Hans Considerazioni sopra le rime del Petrarca (1609) utgjør den første og ikke minst skarpe protesten mot den overdrevne hyllesten av Petrarca. Tassoni rettet de heftige appellene Filippiche (1615) og Manifesto mot den spanske dominansen i Italia, noe som forårsaket ham mye ubehag.

Hans rykte støtter seg egentlig på det komiske heltediktet La secchia rapita (i tolv sanger fra 1614, trykket første gang i 1622 med mange senere opplag), hvor en bortrøvet bøtte gir opphavet til en av middelalderens feider mellom Bologna og Modena.

Fortellingen er preget av referanser til situasjoner og personer samtidig med forfatteren, og med farseaktige opptredener av personer og mytologisk virvar. Dette diktet, som besitter klassiske kvaliteter, grunnla en ny form for poesi og ble etterlignet i mange land.