Alexander Stubb

Alexander Stubb
FødtCai-Göran Alexander Stubb
1. apr. 1968Rediger på Wikidata (58 år)
Helsingfors
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, universitetslærer, skribent, statsviter, idrettsutøver, regjeringssjef, utenriksminister Rediger på Wikidata
Utdannet ved
Ektefelle(r)Suzanne Innes-Stubb (1998–)
FarGöran Stubb
MorChristel Stubb
PartiSamlingspartiet
NasjonalitetFinland
Utmerkelser
18 oppføringer
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2012)
Krigsinvalidernas förtjänstkors (2015)
Offiser av Æreslegionen (2018)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024)
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2024)
Storkors av Finlands løves orden (2024)
Ridder av Serafimerordenen (2024; deles ut av: Carl XVI Gustaf av Sverige)
Terra Mariana-korsets ordenskjede (2024)
Storkors av St. Olavs Orden (2024)
Ridder av Elefantordenen (2025)
1. klasse av Jaroslav den vises orden (2025)
Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden (2025)
Traditionsförbundet Eklövets förtjänstkors (2025)
Storkors av Den nederlandske løves orden (2025)
Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (2026)
Frihetsordenen (2026)
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2026)
Nettstedwww.alexstubb.fi Rediger på Wikidata
Finlands president
1. mars 2024–
ForgjengerSauli Niinistö
Finlands finansminister
29. mai 2015–22. juni 2016
RegjeringSipilä
ForgjengerAntti Rinne
EtterfølgerPetteri Orpo
Finlands statsminister
24. juni 2014–29. mai 2015
RegjeringStubb
ForgjengerJyrki Katainen
EtterfølgerJuha Sipilä
Samlingspartiets leder
14. juni 2014–11. juni 2016
ForgjengerJyrki Katainen
EtterfølgerPetteri Orpo
Finlands minister for EU-spørsmål og utenrikshandel
22. juni 2011–24. juni 2014
RegjeringKatainen
EtterfølgerLenita Toivakka
Finlands utenriksminister
4. april 2008–22. juni 2011
RegjeringVanhanen II og Kiviniemi
ForgjengerIlkka Kanerva
EtterfølgerErkki Tuomioja
Signatur
Alexander Stubbs signatur

Cai-Göran Alexander Stubb (født 1968) er en finsk politiker, diplomat og akademiker, som fra 1. mars 2024 er Finlands president. Tidligere har han vært utenriksminister (2008–2011), minister for EU-saker og utenrikshandel (2011–2014), statsminister (2014–2015) og finansminister (2015–2016). Han var medlem av Europaparlamentet fra 2004 til 2008, og ble for første gang valgt inn i Finlands riksdag i 2011 og satt som representant til 2017. Ifølge Politico har han blitt utpekt som en av Europas mest innflytelsesrike personer i 2025.

Stubb har fremhevet sin egen person mer enn hva som har vært vanlig i finsk politikk. Han ble særlig populær blant unge velgere i byene.

Bakgrunn

Stubb ble født 1. april 1968 i Helsingfors og har finlandssvensk slekt. Han behersker flere språk flytende, blant annet svensk, finsk, engelsk, fransk og i noe mindre grad tysk. Foreldrene stammer fra Esse i Österbotten og Viborg i Karelen, faren Göran Stubb har hatt lederroller innen finsk ishockey.

Stubb gikk på et svenskspråklig gymnas i Helsingfors og hadde et utvekslingsår i 1986 ved Mainland High School i Florida. Som ung var han inne på tanken å bli profesjonell golfspiller. Han har også konkurrert i maraton og triatlon.

Stubb ble uteksaminert med en bachelorgrad i statsvitenskap fra Furman University i USA i 1993. Året etter studerte han fransk språk og kultur ved Sorbonne i Paris fram til Dîplome de Langue et Civilisation Française. I 1995 begynte han på en mastergrad ved Europa-colleget i Brugge i 1995.

I 1999 tok han en doktorgrad i internasjonal politikk fra The London School of Economics and Political Science sin i internasjonale relasjoner i juni 1999 med avhandlingen Flexible integration and the Amsterdam Treaty: negotiating differentiation in the 1996-97 IGC.

Han har tjenestegjort i militæret.

Alexander Stubb er gift med den engelske advokaten Suzanne Innes-Stubb. Paret har to barn sammen.

Politisk karriere

Fra 1995 til 1997 var han rådgiver for det finske utenriksdepartement.

Han var utreder ved Finlands representasjon til EU og medlem av Finlands forhandlingsdelegasjon om Nice-traktaten. Da Finland hadde formannskapet i EU i 1999, var Stubb assistent for Finlands EU-ambassadør. Etter at Nice-traktaten ble signert i 2001, ble Stubb rådgiver for daværende president Romano Prodi i Europakommisjonen. I 2003 vendte han tilbake til Finlands representasjon til EU som spesialrådgiver og medlem av delegasjonen til forhandlingene om EUs grunnlov. Han var gjesteprofessor ved Europa-colleget.

Europaparlamentet

Stubb var medlem av Europaparlamentet fra 13. juni 2004 som kandidat for det finske Samlingspartiet, og sluttet seg til Det europeiske folkepartiets gruppe. Da var han rådgiver ved Finlands representasjon til EU i Brussel. Hans ansvarsoppgaver var blant annet spørsmål knyttet til rekruttering av finner til EU-institusjoner. Han satt med vervet til 2008. Han satt i komiteene for budsjettkontroll og konstitusjonelle spørsmål. Han var viseformann i komiteen for EUs indre marked og forbrukerbeskyttelse 2007–2008. I 2006 skrev han en rapport til parlamentet om EUs utgifter til oversettelses- og tolketjenester, noe han anslo til 511 millioner euro i 2005. Han foreslo noen endringer, men støttet EUs standpunkt om flerspråklighet.

Finlands utenriksminister og EU-saker

I april 2008 ble Stubb utnevnt til utenriksminister i Vanhanen sin andre regjering og trådte ut av Europaparlamentet. Han hadde vervet til 21. juni 2010

Som utenriksminister etablerte han et tett forhold til blant andre den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre. Stubb skjøttet formannskapet i OSSE fra april til desember 2008. I denne perioden pågikk krigen i Sør-Ossetia. OSSE forhandlet frem en avtale om å sende militære observatører til området. Stubb skal ha uttalt seg positivt om finsk NATO-medlemskap overfor USA, mens statsminister Matti Vanhanen uttalte at krigen måtte medføre et tettere samkvem med Russland.

I juni 2011 ble Mari Kiviniemi fra Senterpartiet avløst av Jyrki Katainen fra Samlingspartiet som statsminister, og Stubb gikk fra utenriksministerposten til å bli minister for EU-saker og utenrikshandel i Katainen sin regjering fra 22. juni 2011 til 23. juni 2014. Han representerte det liberalkonservative Samlingspartiet.

Under krisen på Krim i 2014 var Stubb tilbakeholden med sanksjoner overfor Russland, noe han mente ville ramme Finlands økonomi hardt. Stubb fremholdt at økonomisk samkvem burde brukes som et positivt middel i et mellomstatlig forhold.

Statsminister og Finansminister

Da Jyrki Katainen ble EU-kommissær i 2014, overtok Stubb som leder for Samlingspartiet og som Finlands statsminister. Kort tid før Stubb ble valgt til leder i Samlingspartiet, uttalte et sendebud fra Kreml seg sterkt kritisk om politiske krefter som arbeidet for et finsk NATO-medlemskap. Ledervalgene i finske partier er i åpne prosesser, og Stubb vant over helse- og sosialminister Paula Risikko og næringminister Jan Vapaavuori med klar margin i første og andre valgomgang. Katainens regjering fortsatte som forretningsministerium så lenge Stubb ledet regjeringsforhandlingene med de andre partiene.

Stubb vant med 98 mot 76 stemmer. President Sauli Niinistö utnevnte dagen etter ny regjering med Stubb som statsminister. Stubb ble Finlands første finlandssvenske statsminister på 55 år.

Etter Russlands annektering av Krim i 2014 måtte Stubb revurdere Finlands forhold til Russland. Stubb var kritisk til den finske nøytralitetspolitikken og ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Dette var fortsatt et kontroversielt standpunkt da han var statsminister. Stubb støttet også militært samarbeid i EU.

Riksdagen stemte over ny regjering 24. juni 2014.

Samlingspartiet gikk tilbake ved riksdagsvalget i 2015, og Stubb ble finansminister i Juha Sipiläs regjering.

Avgang fra finsk politikk

I 2016 tapte han partiledervervet til Petteri Orpo og trakk seg tilbake fra finsk politikk i noen år. I 2017 ble han visepresident i Den europeiske investeringsbank i Luxembourg, hvorav han hadde stillingen til 2020, og deretter professor og instituttdirektør ved Det europeiske universitetsinstitutt i Firenze.

I vår 2020 ble han utnevnt som direktør og professor ved School of Transnational Governance, som er basert ved European University Institute i Firenze. Han begynte i stillingen 1. mai 2020.

Stubb driver utholdenhetsidrett og kom i 2025 på andreplass i en triatlonkonkurranse i Jorois i Finland der han forsøkte å delta inkognito. I 2022 ble han europeisk mester i sin alderskategori.

Finlands president

Stubb var Samlingspartiets presidentkandidat i presidentvalget i 2024. Stubb fikk 27,2 prosent i første valgomgang. Ved den andre valgomgang, vant Stubb over Pekka Haavisto den 11. februar 2024 med 51,7 prosent, Dermed ble Stubb den trettende presidenten i Finland og han etterfulgte Sauli Niinistö som president 1. mars 2024.

I september 2024 uttalte Stubb at Finland ikke var klar til å anerkjenne palestina som en stat. Han forsvarte samtidig landets beslutning om å kjøpe forsvarsmateriell fra Israel, men understreket at dette ikke hadde noen sammenheng med Finlands holdning til anerkjennelsen av Palestina som stat. I oktober 2025 nevnte Stubb at Finland kommer aldri til å anerkjenne verken Krim-halvøya, Donetsk og Luhansk som en del av Russland. Han har et mål om at Ukraina skal både få EU og NATO medlemskap når krigen er over.

Politikk

Stubb har vært en sterk tilhenger av EU og internasjonale institusjoner, og mener at EU må styrke sin geopolitisk makt for fremtiden. Stubb ga sin fulle støtte til Tyrkias søknad om EU medlemskap, og mente at Norge, Canada og Storbritannia skulle gjøre det samme. Han advarte da Storbritannia skulle gjennomføre Brexit og mente at de var en «en kolossal feil». Han uttalte i mars 2026 at det er en mulighet for at Storbritannia kan komme tilbake til EU.

Stubb uttrykte at han ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Han har også tatt sterk avstand fra Russlands invasjon av Ukraina i 2022 og mener at Ukraina skal få bevare sin uavhengighet, suverenitet og territorielle integritet.

Stubb blir sett på som en liberal sentrum-høyre politiker. Han støtter også fullt EU og likekjønnet ekteskap.

Utmerkelser

Nasjonale

Utenlandske

Galleri

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alexander_Stubb, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1968[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028326, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 128576340, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ researchonline.lse.ac.uk, besøkt 12. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.mtv.fi[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.workwithdata.com, besøkt 5. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ quirinale.it, Quirinale ID 297660, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.kongehuset.no, besøkt 3. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ «Sotainvalidien ansioristit luovutettu», verkets språk finsk, utgitt 17. august 2015, besøkt 17. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ fi.ambafrance.org, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. 1 2 3 Nikolai Ylirotu, «Suurmestari vastaanotti kunniamerkkinsä – Stormästaren emottog sina utmärkelsetecken - Ritarikunnat», verkets språk finsk, utgitt 28. februar 2024, besøkt 3. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ «Statsbesök från Finland», verkets språk svensk, besøkt 9. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ president.ee, besøkt 28. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 17. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ Modtagere af danske dekorationer, besøkt 8. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ Satu Äijälä, «Kuvat Presidentinlinnasta – Suzanne Innes-Stubbin asussa kiinnostava yksityiskohta», verkets språk finsk, utgitt 7. oktober 2025, besøkt 7. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ «Presidentti Alexander Stubbille Tammenlehvän Perinneliiton ansioristi numero 1 - Sotiemme perinne», verkets språk finsk, utgitt 3. november 2025, besøkt 25. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ Salli Hakala, «Tällaisissa vaatteissa Suzanne Innes-Stubb edustaa Hollannin kuningasparin rinnalla – lehti kommentoi tyyliä: ”Hyvin vaatimaton”», verkets språk finsk, utgitt 11. desember 2025, besøkt 11. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ «Alexander Stubb», verkets språk engelsk, besøkt 9. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  24. ↑ «BOE-A-2026-20664 Real Decreto 796/2026, de 30 de septiembre, por el que se concede el Collar de la Orden de Isabel la Católica a Su Excelencia señor Cai-Göran Alexander Stubb, Presidente de la República de Finlandia.», besøkt 14. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  25. ↑ «6th parliamentary term | Alexander STUBB | MEPs | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 1. april 1968. Besøkt 8. juli 2026.
  26. ↑ «Alexander Stubb». Bruegel | The Brussels-based economic think tank (på engelsk). Besøkt 8. juli 2026.
  27. ↑ «Alexander Stubb». POLITICO (på engelsk). 9. desember 2025. Besøkt 9. juli 2026.
  28. 1 2 3 Elster, Kristian (14. juni 2014). «Blir første finlandssvenske statsminister på 55 år» (på norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014.
  29. ↑ AFP (15. juni 2014). «Alexander Stubb wins ruling party vote to become Finland's PM» (på engelsk). Yahoo!7. Besøkt 16. juni 2014.
  30. 1 2 3 4 «Just who is Prime Minister-designate Alexander Stubb?» (på engelsk). Yle Uutiset. 14. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014.
  31. ↑ «Finland får sin första svenskspråkiga president sedan Mannerheim – så kommer det att gynna honom». Hufvudstadsbladet (på svensk). 1. mars 2024. Besøkt 7. juli 2026.
  32. 1 2 Husu, Rikhard (24. august 2017). «Nu berättar Stubb om vägen till makten - och det som hände sedan» (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 18. september 2021.
  33. ↑ «Göran Stubb - Chairman, HIFK (SM-sarja) - Elite Prospects». www.eliteprospects.com. Besøkt 8. juli 2026.
  34. ↑ Johnston, Chris (14. november 2024). «Hockey’s forgotten pioneer: Support grows for Göran Stubb as a Hall of Fame builder». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. juli 2026.
  35. 1 2 3 4 «Alexander Stubb / National Coalition Party» (på engelsk). Parliament of Finland. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 15. juni 2014.
  36. ↑ Reporter, George Grylls, Defence and Political Correspondent | Tom Kershaw, Sports. «Art of golf diplomacy — and lessons for a refusenik like Starmer» (på engelsk). Besøkt 8. juli 2026. «At the age of 22, Alexander Stubb realised he was not quite good enough to become a professional golfer»
  37. ↑ Claussen, Mona W. (21. juni 2014). «Glem finsk gravalvor, her er Alexander Stubb». Aftenposten (på norsk). Besøkt 25. juni 2014.
  38. 1 2 3 4 «Minister for European Affairs and Foreign Trade Alexander Stubb» (PDF). Besøkt 7. juli 2026.
  39. 1 2 3 4 «Alexander Stubb President of Finland». Club de Madrid (på engelsk). Besøkt 7. juli 2026.
  40. ↑ Alexander Stubb (1999). Flexible integration and the Amsterdam Treaty: negotiating differentiation in the 1996-97 IGC. researchonline.lse.ac.uk (avhandling) (på engelsk). London School of Economics and Political Science. s. 327.
  41. ↑ «Alexander Stubb». Presidentti (på engelsk). Besøkt 8. juli 2026.
  42. 1 2 «MEP Alexander Stubb to replace Ilkka Kanerva as Foreign Minister». Helsingin Sanomat (på engelsk). 1. april 2008. Arkivert fra originalen 6. april 2008. Besøkt 15. juni 2014.
  43. 1 2 «Alexander Stubb | Organization for Security and Co-operation in Europe». www.osce.org (på engelsk). Besøkt 9. juli 2026.
  44. ↑ Banks, Martin (14. juli 2005). «The Smile». European Voice (på engelsk) (26).
  45. ↑ «Alexander Stubb» (på engelsk). European Parliament. Besøkt 15. juni 2014.
  46. ↑ «More awareness on translation costs. Alexander Stubb MEP» (på engelsk). EPP Group in the European Parliament. Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014.
  47. ↑ «New Finnish Foreign Minister and OSCE Chairman to address OCSE Permanent Council» (på engelsk). Ministry of Foreign Affairs of Finland. 8. april 2008. Besøkt 16. juni 2014.[død lenke]
  48. ↑ «National Coalition Party promised Finland would join NATO». Helsingin Sanomat (på engelsk). 2011. Arkivert fra originalen 19. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014.
  49. ↑ Mangasarian, Leon og Pohjanpalo, Kati (9. oktober 2009). «Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says» (på engelsk). Bloomberg. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 16. juni 2014.
  50. ↑ Kähkönen, Virve og Teivainen, Aleksi (14. mai 2014). «Finland reluctant to adopt additional sanctions against Russia». Helsinki Times (på engelsk). Besøkt 16. juni 2014.
  51. ↑ «Stubb: Russia’s economic dip could pose risk for Finland» (på engelsk). Yle Uutiset. 31. mars 2014. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 16. juni 2014.
  52. ↑ Raeste, Juha-Pekka (15. mars 2014). «Stubb varoittaa talouspakotteiden kierteestä – "Raha on maailman paras rauhanvälittäjä"». Helsingin Sanomat (på engelsk). Besøkt 16. juni 2014.
  53. ↑ Elster, Kristian (14. juni 2014). «Stubb blir finsk statsminister». NRK. Besøkt 8. juli 2026.
  54. ↑ Laurén, Anna-Lena (8. juni 2014). «Vill ni vara med och starta ett tredje världskrig?». Hufvudstadsbladet (på svensk). Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014.
  55. ↑ Gustafsson, Lars (14. juni 2014). «Alexander Stubb blir ny statsminister» (på svensk). Yle. Besøkt 16. juni 2014.
  56. ↑ «Finland fick ny regering» (på svensk). Yle. 24. juni 2014. Besøkt 31. oktober 2016.
  57. ↑ NTB-FNB-Reuters (5. april 2014). «Finlands statsminister går av i juni» (på norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014.
  58. 1 2 «Finnlands Ministerpräsident im Gespräch: „Die Integration Russlands in den Westen war eine Illusion“». Frankfurter Allgemeine Zeitung (på tysk). 1. oktober 2014. Besøkt 2. februar 2024.
  59. ↑ Rosendahl, Jussi og Suoninen, Sakari (14. juni 2014). «Stubb to be Finland's next PM, backs NATO membership». Chicago Tribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. april 2020. Besøkt 16. juni 2014.
  60. ↑ Rahkonen, Juho (2007). «Public Opinion, Journalism and the Question of Finland’s Membership of NATO». Nordicom Review (på engelsk) (2): 81–92.
  61. ↑ Blitz, James (14. november 2010). «Finns urge EU to focus on own defence». Financial Times (på engelsk). Besøkt 16. juni 2014.
  62. ↑ «Stubb's Government appointed». Finnish Government (på engelsk). 24. juni 2014. Besøkt 9. juli 2026.
  63. ↑ «Alexander Stubb is new Vice-President of the European Investment Bank» (på engelsk). Den europeiske investeringsbank. 1. august 2017. Besøkt 14. april 2019.
  64. ↑ «Stubb is new STG Director» (på engelsk). European University Institute. 6. april 2020. Besøkt 18. september 2021.
  65. ↑ «Stubb is new STG Director». European University Institute (på engelsk). Besøkt 9. juli 2026.
  66. ↑ «Deciphering policy-making beyond the state - Alex Stubb | Civica». www.civica.eu. Besøkt 9. juli 2026.
  67. ↑ «The new Finnish President Stubb in Florence: the best years of my life». www.italianinsider.it. Besøkt 9. juli 2026.
  68. ↑ Sport, S. V. T. (12. juli 2025). «Triathlon: Kom tvåa under pseudonym – visade sig vara presidenten». SVT Sport (på svensk). Besøkt 12. juli 2025. «57-åringen klarade 750 meters simning, 20 kilometers cykling och 5 kilometers löpning på sluttiden 1.04,19.»
  69. ↑ Robinson, Frances (3. juli 2012). «How a Diplomatic Finn Trains for a Triathlon». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 12. juli 2025.
  70. ↑ Land, Tomos (13. februar 2024). «The new President of Finland is a triathlon fan with a European Long Distance title to his name». TRI247 (på engelsk). Besøkt 12. juli 2025.
  71. ↑ NTB (24. januar 2024). «Jevnt løp før presidentvalget i Finland». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2024.
  72. ↑ Wichstad, Eirik; NTB (28. januar 2024). «Finske medier: Alexander Stubb og Pekka Haavisto videre til neste runde i presidentvalget». VG (på norsk). Besøkt 8. juli 2026.
  73. ↑ Ritzau, Af (28. januar 2024). «Tidligere statsminister Stubb vinder første runde i finsk præsidentvalg». borsen.dk (på dansk). Besøkt 28. januar 2024.
  74. ↑ NTB-TT-Reuters (11. februar 2024). «Konservativ seier i presidentvalget i Finland». adressa.no. Besøkt 8. juli 2026.
  75. ↑ «President Alexander Stubb is the 13th president of the Republic of Finland». Finland abroad: United Kingdom (på engelsk). Besøkt 8. juli 2026.
  76. ↑ Salo, Catariina (11. februar 2024). «Det här är Finlands blivande president Alexander Stubb» (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 11. februar 2024.
  77. ↑ Edvardsen, Astri; Hansen, Birgitte Annie (8. mars 2024). «Finland's New President: “Fear is the Worst Possible Guiding Principle in Foreign Policy”». highnorthnews-en (på engelsk). Besøkt 8. juli 2026.
  78. 1 2 «Finland President defends decisions to buy Israel arms, not recognise Palestine State». Middle East Monitor. 18. september 2024. Besøkt 9. juli 2026.
  79. 1 2 Mukhina, Olena (18. oktober 2025). «Finland draws line — Crimea, Donetsk, Luhansk oblasts are Ukraine's, not Russia's». Euromaidan Press (på engelsk). Besøkt 9. juli 2026.
  80. ↑ «Trump only one who can force Putin to negotiating table, Finnish president says». www.bbc.com (på engelsk). 18. oktober 2025. Besøkt 9. juli 2026.
  81. ↑ Grøstad, Halvor (4. juni 2026). «Finlands Alexander Stubb vil ha Norge inn i EU». www.finansavisen.no (på norsk). Besøkt 9. juli 2026.
  82. ↑ Hovdenakk, Sindre (13. februar 2026). «Men hva med Trump?». VG (på norsk). Besøkt 9. juli 2026.
  83. ↑ Meredith, Sam (4. juni 2026). «Finland's president says EU should expand to 40 states — including Canada». CNBC (på engelsk). Besøkt 9. juli 2026.
  84. ↑ «Brexit was ‘a colossal mistake’, says President Stubb of Finland – but Europe should build a flexible partnership with the UK | Chatham House – International Affairs Think Tank». www.chathamhouse.org (på engelsk). 17. juli 2024. Besøkt 9. juli 2026.
  85. ↑ «Finland’s Stubb: Brexit was like sawing off your leg for no reason». POLITICO (på engelsk). 17. mars 2026. Besøkt 9. juli 2026.
  86. ↑ Lea, Ada; Solheimsnes, Pål A. (12. mai 2022). «Finland vil søke medlemskap i Nato: – Også en økonomisk avgjørelse». E24. Besøkt 9. juli 2026.
  87. ↑ Grinde, Matias; SOL.no), NTB (kontakt (8. juli 2026). «- Ukraina har vunnet». Sol. Besøkt 9. juli 2026.
  88. 1 2 «Five things to know about Finland’s new ‘selfie’ president Alex Stubb». www.euronews.com. Besøkt 9. juli 2026.
  89. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 «Alexander Stubb». Presidentti (på engelsk). Besøkt 9. juli 2026.
  90. ↑ «Sotainvalidien ansioristit luovutettu». www.epressi.com (på finsk). 17. august 2015. Besøkt 9. juli 2026.
  91. ↑ Puntila, Minna (3. november 2025). «Presidentti Alexander Stubbille Tammenlehvän Perinneliiton ansioristi numero 1 - Sotiemme perinne» (på finsk). Besøkt 9. juli 2026.
  92. ↑ «Ordensudveksling ved statsbesøg til Finland». www.kongehuset.dk (på dansk). Besøkt 8. juli 2026.
  93. ↑ Hakala, Salli (11. desember 2025). «Tällaisissa vaatteissa Suzanne Innes-Stubb edustaa Hollannin kuningasparin rinnalla – lehti kommentoi tyyliä: ”Hyvin vaatimaton”». Ilta-Sanomat (på finsk). Besøkt 9. juli 2026.

Eksterne lenker