| Alexander Stubb | |||
|---|---|---|---|
| Født | Cai-Göran Alexander Stubb 1. apr. 1968 Helsingfors | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, universitetslærer, skribent, statsviter, idrettsutøver, regjeringssjef, utenriksminister | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
| ||
| Ektefelle(r) | Suzanne Innes-Stubb (1998–) | ||
| Far | Göran Stubb | ||
| Mor | Christel Stubb | ||
| Parti | Samlingspartiet | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2012) Krigsinvalidernas förtjänstkors (2015) Offiser av Æreslegionen (2018) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024) Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2024) Storkors av Finlands løves orden (2024) Ridder av Serafimerordenen (2024; deles ut av: Carl XVI Gustaf av Sverige) Terra Mariana-korsets ordenskjede (2024) Storkors av St. Olavs Orden (2024) Ridder av Elefantordenen (2025) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2025) Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden (2025) Traditionsförbundet Eklövets förtjänstkors (2025) Storkors av Den nederlandske løves orden (2025) Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (2026) Frihetsordenen (2026) Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2026) | ||
| Nettsted | www | ||
| Finlands president | |||
| 1. mars 2024– | |||
| Forgjenger | Sauli Niinistö | ||
| Finlands finansminister | |||
| 29. mai 2015–22. juni 2016 | |||
| Regjering | Sipilä | ||
| Forgjenger | Antti Rinne | ||
| Etterfølger | Petteri Orpo | ||
| Finlands statsminister | |||
| 24. juni 2014–29. mai 2015 | |||
| Regjering | Stubb | ||
| Forgjenger | Jyrki Katainen | ||
| Etterfølger | Juha Sipilä | ||
| Samlingspartiets leder | |||
| 14. juni 2014–11. juni 2016 | |||
| Forgjenger | Jyrki Katainen | ||
| Etterfølger | Petteri Orpo | ||
| Finlands minister for EU-spørsmål og utenrikshandel | |||
| 22. juni 2011–24. juni 2014 | |||
| Regjering | Katainen | ||
| Etterfølger | Lenita Toivakka | ||
| Finlands utenriksminister | |||
| 4. april 2008–22. juni 2011 | |||
| Regjering | Vanhanen II og Kiviniemi | ||
| Forgjenger | Ilkka Kanerva | ||
| Etterfølger | Erkki Tuomioja | ||
| Signatur | |||
Cai-Göran Alexander Stubb (født 1968) er en finsk politiker, diplomat og akademiker, som fra 1. mars 2024 er Finlands president. Tidligere har han vært utenriksminister (2008–2011), minister for EU-saker og utenrikshandel (2011–2014), statsminister (2014–2015) og finansminister (2015–2016). Han var medlem av Europaparlamentet fra 2004 til 2008, og ble for første gang valgt inn i Finlands riksdag i 2011 og satt som representant til 2017. Ifølge Politico har han blitt utpekt som en av Europas mest innflytelsesrike personer i 2025.
Stubb har fremhevet sin egen person mer enn hva som har vært vanlig i finsk politikk. Han ble særlig populær blant unge velgere i byene.
Stubb ble født 1. april 1968 i Helsingfors og har finlandssvensk slekt. Han behersker flere språk flytende, blant annet svensk, finsk, engelsk, fransk og i noe mindre grad tysk. Foreldrene stammer fra Esse i Österbotten og Viborg i Karelen, faren Göran Stubb har hatt lederroller innen finsk ishockey.
Stubb gikk på et svenskspråklig gymnas i Helsingfors og hadde et utvekslingsår i 1986 ved Mainland High School i Florida. Som ung var han inne på tanken å bli profesjonell golfspiller. Han har også konkurrert i maraton og triatlon.
Stubb ble uteksaminert med en bachelorgrad i statsvitenskap fra Furman University i USA i 1993. Året etter studerte han fransk språk og kultur ved Sorbonne i Paris fram til Dîplome de Langue et Civilisation Française. I 1995 begynte han på en mastergrad ved Europa-colleget i Brugge i 1995.
I 1999 tok han en doktorgrad i internasjonal politikk fra The London School of Economics and Political Science sin i internasjonale relasjoner i juni 1999 med avhandlingen Flexible integration and the Amsterdam Treaty: negotiating differentiation in the 1996-97 IGC.
Han har tjenestegjort i militæret.
Alexander Stubb er gift med den engelske advokaten Suzanne Innes-Stubb. Paret har to barn sammen.
Fra 1995 til 1997 var han rådgiver for det finske utenriksdepartement.
Han var utreder ved Finlands representasjon til EU og medlem av Finlands forhandlingsdelegasjon om Nice-traktaten. Da Finland hadde formannskapet i EU i 1999, var Stubb assistent for Finlands EU-ambassadør. Etter at Nice-traktaten ble signert i 2001, ble Stubb rådgiver for daværende president Romano Prodi i Europakommisjonen. I 2003 vendte han tilbake til Finlands representasjon til EU som spesialrådgiver og medlem av delegasjonen til forhandlingene om EUs grunnlov. Han var gjesteprofessor ved Europa-colleget.
Stubb var medlem av Europaparlamentet fra 13. juni 2004 som kandidat for det finske Samlingspartiet, og sluttet seg til Det europeiske folkepartiets gruppe. Da var han rådgiver ved Finlands representasjon til EU i Brussel. Hans ansvarsoppgaver var blant annet spørsmål knyttet til rekruttering av finner til EU-institusjoner. Han satt med vervet til 2008. Han satt i komiteene for budsjettkontroll og konstitusjonelle spørsmål. Han var viseformann i komiteen for EUs indre marked og forbrukerbeskyttelse 2007–2008. I 2006 skrev han en rapport til parlamentet om EUs utgifter til oversettelses- og tolketjenester, noe han anslo til 511 millioner euro i 2005. Han foreslo noen endringer, men støttet EUs standpunkt om flerspråklighet.
I april 2008 ble Stubb utnevnt til utenriksminister i Vanhanen sin andre regjering og trådte ut av Europaparlamentet. Han hadde vervet til 21. juni 2010
Som utenriksminister etablerte han et tett forhold til blant andre den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre. Stubb skjøttet formannskapet i OSSE fra april til desember 2008. I denne perioden pågikk krigen i Sør-Ossetia. OSSE forhandlet frem en avtale om å sende militære observatører til området. Stubb skal ha uttalt seg positivt om finsk NATO-medlemskap overfor USA, mens statsminister Matti Vanhanen uttalte at krigen måtte medføre et tettere samkvem med Russland.
I juni 2011 ble Mari Kiviniemi fra Senterpartiet avløst av Jyrki Katainen fra Samlingspartiet som statsminister, og Stubb gikk fra utenriksministerposten til å bli minister for EU-saker og utenrikshandel i Katainen sin regjering fra 22. juni 2011 til 23. juni 2014. Han representerte det liberalkonservative Samlingspartiet.
Under krisen på Krim i 2014 var Stubb tilbakeholden med sanksjoner overfor Russland, noe han mente ville ramme Finlands økonomi hardt. Stubb fremholdt at økonomisk samkvem burde brukes som et positivt middel i et mellomstatlig forhold.
Da Jyrki Katainen ble EU-kommissær i 2014, overtok Stubb som leder for Samlingspartiet og som Finlands statsminister. Kort tid før Stubb ble valgt til leder i Samlingspartiet, uttalte et sendebud fra Kreml seg sterkt kritisk om politiske krefter som arbeidet for et finsk NATO-medlemskap. Ledervalgene i finske partier er i åpne prosesser, og Stubb vant over helse- og sosialminister Paula Risikko og næringminister Jan Vapaavuori med klar margin i første og andre valgomgang. Katainens regjering fortsatte som forretningsministerium så lenge Stubb ledet regjeringsforhandlingene med de andre partiene.
Stubb vant med 98 mot 76 stemmer. President Sauli Niinistö utnevnte dagen etter ny regjering med Stubb som statsminister. Stubb ble Finlands første finlandssvenske statsminister på 55 år.
Etter Russlands annektering av Krim i 2014 måtte Stubb revurdere Finlands forhold til Russland. Stubb var kritisk til den finske nøytralitetspolitikken og ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Dette var fortsatt et kontroversielt standpunkt da han var statsminister. Stubb støttet også militært samarbeid i EU.
Riksdagen stemte over ny regjering 24. juni 2014.
Samlingspartiet gikk tilbake ved riksdagsvalget i 2015, og Stubb ble finansminister i Juha Sipiläs regjering.
I 2016 tapte han partiledervervet til Petteri Orpo og trakk seg tilbake fra finsk politikk i noen år. I 2017 ble han visepresident i Den europeiske investeringsbank i Luxembourg, hvorav han hadde stillingen til 2020, og deretter professor og instituttdirektør ved Det europeiske universitetsinstitutt i Firenze.
I vår 2020 ble han utnevnt som direktør og professor ved School of Transnational Governance, som er basert ved European University Institute i Firenze. Han begynte i stillingen 1. mai 2020.
Stubb driver utholdenhetsidrett og kom i 2025 på andreplass i en triatlonkonkurranse i Jorois i Finland der han forsøkte å delta inkognito. I 2022 ble han europeisk mester i sin alderskategori.
Stubb var Samlingspartiets presidentkandidat i presidentvalget i 2024. Stubb fikk 27,2 prosent i første valgomgang. Ved den andre valgomgang, vant Stubb over Pekka Haavisto den 11. februar 2024 med 51,7 prosent, Dermed ble Stubb den trettende presidenten i Finland og han etterfulgte Sauli Niinistö som president 1. mars 2024.
I september 2024 uttalte Stubb at Finland ikke var klar til å anerkjenne palestina som en stat. Han forsvarte samtidig landets beslutning om å kjøpe forsvarsmateriell fra Israel, men understreket at dette ikke hadde noen sammenheng med Finlands holdning til anerkjennelsen av Palestina som stat. I oktober 2025 nevnte Stubb at Finland kommer aldri til å anerkjenne verken Krim-halvøya, Donetsk og Luhansk som en del av Russland. Han har et mål om at Ukraina skal både få EU og NATO medlemskap når krigen er over.
Stubb har vært en sterk tilhenger av EU og internasjonale institusjoner, og mener at EU må styrke sin geopolitisk makt for fremtiden. Stubb ga sin fulle støtte til Tyrkias søknad om EU medlemskap, og mente at Norge, Canada og Storbritannia skulle gjøre det samme. Han advarte da Storbritannia skulle gjennomføre Brexit og mente at de var en «en kolossal feil». Han uttalte i mars 2026 at det er en mulighet for at Storbritannia kan komme tilbake til EU.
Stubb uttrykte at han ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Han har også tatt sterk avstand fra Russlands invasjon av Ukraina i 2022 og mener at Ukraina skal få bevare sin uavhengighet, suverenitet og territorielle integritet.
Stubb blir sett på som en liberal sentrum-høyre politiker. Han støtter også fullt EU og likekjønnet ekteskap.