Alfaryggen er en stor vulkansk rygg under Polhavet, mellom Canadabassenget i øst og Makarovbassenget i vest. Den strekker seg nordover fra kontinentalsokkelen nord for Ellesmereøya og er 200 to 450 kilometer bred. Det høyeste punktet ligger 2 700 meter over dyphavsslettene rundt. Alfaryggen ble oppdaget i 1963 og er, sammen med Lomonosovryggen og Gakkelryggen, en av de tre parallelle undersjøiske ryggene som deler opp havbunnen under Polhavet.
Alfaryggen er en del av Den høyarktiske store magmaprovins og var vulkansk aktiv i krittiden.