| Alfred Einstein | |||
|---|---|---|---|
_1927_%C2%A9_Georg_Fayer_(1892%E2%80%931950).jpg) | |||
| Født | 30. des. 1880 München | ||
| Død | 13. feb. 1952 (71 år) El Cerrito | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, musikkforsker, musikkhistoriker, universitetslærer, biograf, musikkritiker, komponist, journalist, musikkteoretiker, redaktør, arrangør | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Luitpold-Gymnasium | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
Alfred Einstein (1880–1952) var en tysk-amerikansk musikkviter.
Alfred Einstein var det tredje barnet i en jødisk familie, faren var deleier i firmaet C. Neuburger & Einstein, Seiden- und Sammtwaren en gros i München.
Rundt tiårsalderen begynte Einstein å spille fiolin. For å føye foreldrene studerte han rettsvitenskap etter artium i 1899, men etter et år valgte han å følge sine egne interesser. Han fikk undervisning i komposisjon av Anton Beer-Walbrunn ved Akademie der Tonkunst i München og studerte musikkvitenskap. I desember 1903 tok han doktorgraden, fagområdet var instrumentalmusikk i seinrenessansen og tidligbarokken med særlig vekt på viola da gamba.
Tross aktivt publiseringsarbeid nektet veilederen Adolf Sandberger ham habilitasjon, og en akademisk løpebane på tyske universiteter var derfor stengt for Einstein. Selv beskyldte han veilederen for antisemittisme, men Sandberger involverte Einstein i sin egen forskning og var behjelpelig med å skaffe ham posten som redaktør av Zeitschrift für Musikwissenschaft i 1918. Årsaken var nok heller at det allment jødefiendtlige miljøet på tyske universiteter under Weimarrepublikken gjorde det vanskelig for Sandberger å habilitere Einstein.
Under første verdenskrig var Einstein innlagt på sykehus for «sinnsforvirring», men skrev under innleggelsen sitt første betydelige musikkvitenskapelige verk, Geschichte der Musik (1917), fullstendig uten hjelp av leksika og musikalske hjelpemidler.
Einstein var musikkritiker i Münchener Post (1917-1927) og Berliner Tageblatt (1927-1933), og ble den første redaktøren av Zeitschrift für Musikwissenschaft (1918 til 1933). Som følge av nazismens frammarsj forlot han Tyskland i 1933, og via mellomstasjoner i London og Italia kom han i 1939 til USA, der han arbeidet som lektor ved flere universiteter, for eksempel Smith College, Columbia University, Princeton University, University of Michigan og Hartt School of Music.
I 1938 innledet han et samarbeid med dirigenten Fritz Stiedry og det nystiftede New Friends of Music Orchestra i New York.
Einstein forsket framfor alt på musikk fra renessansen til romantikken, spesielt madrigaler og wienerklassisismen. Han blir regnet som en av fremste kjennerne av Mozart. Noen populærvitenskapelige bøker skrev han også, eksempelvis Musikkens historie. Han redigerte også moderne partiturutgaver av Haydnsymfonier som ikke var spilt siden komponistens levetid.
American Musicological Society, der Einstein var medlem, hedret ham ved å stifte «The Alfred Einstein Award» i 1967.
Den vanlig framsatte påstanden om at Alfred og Albert Einstein skulle være fettere lar seg ikke dokumentere, men det er rimelig å anta at det foreligger et fjernere slektskap.
De to kjente hverandre godt, begge sang i skolekoret ved Luitpold-Gymnasium i München, de var venner i Berlin og naboer fra begynnelsen av 1928. Albert Einstein bisto med å få Alfred Einstein inn i USA og de omgikkes fra tid til annen ved Princeton.