Alfred Loisy

Alfred Loisy
Født28. feb. 1857Rediger på Wikidata
Ambrières (Marne, Frankrike)
Død1. juni 1940Rediger på Wikidata (83 år)
Ceffonds (Haute-Marne, Frankrike)
BeskjeftigelseAssyriolog, teolog, professor, katolsk prest (1879–1908), ekseget, bibelforsker, historiker, orientalist, universitetslærer, oversetter, presbyter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1890; studieretning: teologi)
Utdannet vedInstitut Catholique de Paris (1890; akademisk grad: doktorgrad)
Collège de France (1882–1886; studieretning: egyptologi, assyriologi)
École pratique des Hautes Études (1881–)
Doktorgrads-
veileder		François Lagrange
NasjonalitetFrankrike
GravlagtAmbrières
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen
Signatur
Alfred Loisys signatur
Alfred Loisy på Commons

Alfred Loisy (født 28. februar 1857 i Ambrières i departementet Marne i Frankrike, død 1. juni 1940 i Ceffonds i departementet Haute-Marne) var en fransk katolsk prest og religionshistoriker.

Liv og virke

Bakgrunn

Alfred Loisy kom fra en bondefamilie preget av nøktern og tradisjonell katolisisme. Gutten var svakelig, uegnet til å overta foreldregården, og dermed ble døren til studier åpnet for ham. Han ble i 1872 sendt til det biskoppelige gymnasium i Saint-Dizier, og der modnet tanken frem om å melde seg til presteseminaret i Châlons-sur-Marne (1874). Tidvis vurderte han også ordenslivet.

Prest

Loisy ble presteviet i 1879 og var lærer ved Institut Catholique de Paris 1882-93. og ved École des hautes études 1900-04.

Etter pave Leo XIIIs encyklika Providentissimus Deus (1893) med en inspirasjonslære som avgrenset seg mot Loisys oppfatning men istedet hevdet Bibelens fullstendige feilfrihet, tapte han sitt læreoppdrag der. Han virket i noen år som sjelesørger i et utdannelsesinstitutt for dominikanerinner, til han ble alvorlig syk i 1899. Som bredt utdannet vitenskapsmann og produktiv forfatter fikk han en sterk virkning i teologiske kretser. I Revue de l’histoire et litterature religieuses (grunnlagt 1896) skrev han sammen med Joseph Turmel under mange pseudonymer, og med dette fikk de seg til å fremstå som en bred vitenskapelige bevegelse, og klarte å skjære klar av den kirkelige sensur.

Loisy var den mest kjente franske forfekter for det motstanderne kalte exégèse allemande («tysk bibelutlegging»), den historisk-kritiske metode i Bibelvitenskapen. Hans kritiske ansats innrettet seg imidlertid - annerledes enn den liberale teologi i tysk protestantisme - mot å utvikle en ny apologi (trosforsvar) for katolisismen ved å tilpasse den kirkeløige lære til den daværende vitenskapelige erkjennelsesstand.

I de pavelige aktstykkene mot modernismen i 1907 var av de fordømte meningene flere hentet fra Loisys skrifter, særlig fra hans L’évangile et l’église, enn fra noen annens. Han fremstod slik som modernismens hovedmann og ble ekskommunisert i 1908.

Han ble professor i religionshistorie ved Collège de France i 1909.

I L’évangile et l’église (1902; 4. opplag 1908) fremstilte Loisy en mot Adolf von Harnacks Wesen des Christentums rettet apologi for katolisismen fra utviklingstankens synspunkt. Blant hans øvrige skrifter kan nevnes La religion d’Israel (1901; 2. opplag 1909), Autour d’un petit livre (1903), Le quatrième évangile (1903), Les évangiles synoptiques (1907-08), Jésus et la tradition évangelique (1910) og À propos d’histoire des religions (1911).

Den svenske lutherske biskop Nathan Söderblom kalte ham i Nordisk Familjebok «katolisismens fremste ekseget i vår tid».

Verker

Histoire du Canon de l’Ancien Testament, Paris 1890.
Histoire du Canon du Nouveau Testament, Paris 1891.
Le Livre de Job, Amiens 1892.
Les Evangiles synoptiques, 2. Bd., Amiens 1893–1896.
La Religion d’Israël, Paris 1901.
Les mythes babyloniens et les premiers chapitres de la Genèse, Paris 1901.
Etudes évangeliques, Paris 1902.
L’Evangile et l’Eglise, Paris 1902.
Autour d’un petit livre, Paris 1903.
Le quatrième Evangile, Paris 1903.
Les Evangiles synoptiques. Traduction et commentaire, 2 Bd., Ceffonds 1907–1908.
Simples réflexions sur le Décret du Saint-Office Lamentabili sane exitu et sur l’Encyclique Pascendi dominici gregis, Ceffonds 1908.
Quelques Lettres sur des questions actuelles et des événements récents, Ceffonds 1908
Jésus et la tradition évangélique, Paris 1910.
Choses passées, Paris 1913.
Guerre et Religion, Paris 1915.
La Religion, Paris 1917.
Les Mystères païens et le Mystère chrétien, Paris 1919.
Essai historique sur le sacrifice, Paris 1920.
Les Actes des Apôtres, Paris 1920.
Religion et humanité, Paris 1926.
Mémoires pour servir à l’histoire religieuse de notre temps, 3 Bd., 1930–1931.
La Naissance du Christianisme, Paris 1933.
Le Mandéisme et les Origines chrétiennes, Paris 1934.
George Tyrrell et Henri Bremond, Paris 1936.
La Crise morale du temps présents et l’éducation humaine, Paris 1937.

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alfred Firmin Loisy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Firmin-Loisy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 fødselsregister, oppført som Firmin-Alfred Loisy, archives.marne.fr, side(r) 51, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Social Networks and Archival Context, «Alfred Loisy», SNAC Ark-ID w6d29khd[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alfred_Loisy, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ prosopo.ephe.fr, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 prosopo.ephe.fr, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 alfred.loisy.free.fr, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ François Laplanche, avsnitt, vers eller paragraf La Crise de l'origine, books.google.fr, side(r) 633, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Giovanni Francesco Beretta, avsnitt, vers eller paragraf Monseigneur d'Hulst et la science chrétienne: portrait d'un intellectuel, books.google.fr, side(r) 110, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Giovanni Francesco Beretta, avsnitt, vers eller paragraf d'Hulst et la science chrétienne: portrait d'un intellectuel, books.google.fr, side(r) 110, besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Edmond Lacoste, avsnitt, vers eller paragraf Les dernières semaines d'Alfred Loisy: Suivi de quelques souvenirs, books.google.fr[Hentet fra Wikidata]

Litteratur