1900

1900 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1900; MCM
Ab urbe condita	2653
Armensk kalender	1349; ԹՎ ՌՅԽԹ
Kinesisk kalender	己亥年 (Jord Gris); 4596 eller 4536; — til —; 庚子年 (Metall Rotte); 4597 eller 4537
Etiopisk kalender	1892–1893
Det jødiske året	5660–5661
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1956–1957
- Shaka Samvat	1821–1822
- Kali Yuga	5000–5001
Iransk kalender	1278–1279
Islamsk kalender	1317–1318
Nengō	Meiji 33; (明治３３年)
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 12 eller 13 dager
Koreansk kalender	4233

1900
MCM

◄ · 18. århundre ◄ 19. århundre ► 20. århundre · ►
◄ · 1880-årene · 1890-årene ◄ 1900-årene ► 1910-årene · 1920-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1895 · 1896 · 1897 · 1898 · 1899 ◄ 1900 ► 1901 · 1902 · 1903 · 1904 · 1905 · ► · ►►

Begivenheter i 1900
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Sport \| Meteorologi \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Hendelser

Første kvartal

1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
6. januar –
- Boerkrigen: Over 1000 faller ved boernes angrep på Ladysmith
- Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India.
8. januar – USAs president William McKinley setter Alaska under militært styre.
2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort i Kentucky
14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
27. februar – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt.
13. mars –
- Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
- 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
16. mars – Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta
16. mars(natt til) – Bybrann i Sandefjord

Andre kvartal

1. april – Det norske Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement.
14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau.
2. mai – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen.
17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
18. mai – Tonga blir britisk protektorat
21. mai – Russland invaderer Mandsjuria
24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten som Orange River Colony
29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
30. mai –
- Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
- Bokseropprøret: Bokserne inntar Tianjin
5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer

Tredje kvartal

2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert for første gang i Boston.
14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
8. september – Galveston i Texas utsettes for en orkan av kategori 4 størrelse med 6 000 – 8 000 døde
17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac

Fjerde kvartal

Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
31. oktober – Studentmållaget i Oslo blir skipa
21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
3. desember – Folketelling, 2 239 881 innbyggere i Norge 1 152 402 kvinner og 1 087 479 menn. 1 612 230 (72%) i landkommuner og 627 651 i byene. I Kristiania bor det 225 799 innbyggere.
14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), som bestemt i Alfred Nobels testamente.
Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie

Fødsler

4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989)
2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
26. februar – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993)
9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
18 mars- Erik Lundegård, svensk biograf (d. 1982)
19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971)
19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning (d. 2002)
3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945)
26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)
Ukjent dato – Zhou Shidi, general i Folkets frigjøringshær og politiker i Kina

Dødsfall

Januar

3. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822)
13. – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
17. – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820)
18. – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1819)
19. – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818)
20. – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
21. – Francis, hertug av Teck, britisk aristokrat (f. 1837)
25. – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835)
31. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, aristokrat, bokser (f. 1844)

Februar

1. februar – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837)
22. februar – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (f. 1845)

Mars

6. – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
10. – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805)
13. – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840)
14. – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858)
14. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825)
21. – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840)
26. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
28. – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
28. – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834)

April

2. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
5. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822)
6. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (f. 1821)
7. – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826)
18. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833)
22. – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842)
24. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823)
27. – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (f. 1818)
29. – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)

Mai

2. – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817)
2. – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838)
5. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825)
9. – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816)
13. – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
28. – George Grove, britisk musikkskribent (f. 1820)
28. – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)

Juni

3. – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (f. 1862)
5. – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (f. 1871)
6. – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (f. 1814)
20. – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
20. – Henry Brougham Loch, britisk offiser (f. 1827)
25. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832)
28. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825)

Juli

9. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (f. 1833)
13. – Ditmar Meidell, norsk redaktør (f. 1826)
18. – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (f. 1849)
20. – Paul Denn, fransk misjonær (f. 1857)
20. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (f. 1857)
26. – Albert Bonnier, svensk forlegger (f. 1820)
29. – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
29. – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
30. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)

August

4. – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860)
7. – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826)
12. – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836)
13. – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853)
15. – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835)
19. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831)
20. – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848)
21. – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840)
21. – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824)
23. – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840)
25. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
31. – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820)
31. – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)

September

11. september – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (f. 1828)

Oktober

15. – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
20. – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846)
22. – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
22. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823)
28. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823)

November

10. – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826)
19. – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839)
21. – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840)
22. – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
22. – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (f. 1834)
30. – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)

Desember

5. – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824)
8. – Max Abraham, tysk forlegger (f. 1831)
14. – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)
20. – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (f. 1820)
28. – Herluf Kløvstad, norsk lege (f. 1868)

Sport

14. mai – 28. oktober – De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.
9. februar – Tennisturneringen Davis Cup blir opprettet.
25. februar – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge.

Musikk

14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)

Litteratur

Joseph Conrad – Lord Jim
Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning

Gregoriansk kalender	1900 MCM
Ab urbe condita	2653
Armensk kalender	1349 ԹՎ ՌՅԽԹ
Kinesisk kalender	己亥年 (Jord Gris) 4596 eller 4536 — til — 庚子年 (Metall Rotte) 4597 eller 4537
Etiopisk kalender	1892–1893
Det jødiske året	5660–5661
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1956–1957
- Shaka Samvat	1821–1822
- Kali Yuga	5000–5001
Iransk kalender	1278–1279
Islamsk kalender	1317–1318
Nengō	Meiji 33 (明治３３年)
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 12 eller 13 dager
Koreansk kalender	4233