| Joseph Bertrand | |||
|---|---|---|---|
| Født | Joseph Louis François Bertrand 11. mars 1822 tidligere 12. arrondissement i Paris (Restaurasjonen i Frankrike) | ||
| Død | ca. 3. apr. 1900 6. arrondissement (Den tredje franske republikk) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, professor | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | École polytechnique (1839–1841) École des mines de Paris (1841–1844) Collège Sainte-Barbe (–1839) | ||
| Far | Alexandre Bertrand | ||
| Søsken | Alexandre Bertrand | ||
| Barn | Marcel Alexandre Bertrand Léon-Gratien Bertrand | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen (1896) Utenlandsk medlem av Royal Society (1875) | ||
Joseph Louis François Bertrand (født 11. mars 1822 i Paris, død 5. april 1900 i samme by) var en fransk matematiker. Han er kjent for sin elegante anvendelse av differensialligninger innenfor analytisk mekanikk, spesielt termodynamikk, samt for sine arbeider om statistisk sannsynlighetsregning, kurveteori og overflateteori.
Bertrand var tidlig utviklet og begynte å høre forelesninger ved École polytechnique bare 11 år gammel. Han tok doktorgraden i 1839, og var professor i matematisk fysikk ved Collège de France. Fra 1874 var han sécrétaire perpétuel ved Vitenskapsakademiet i Paris, og i 1884 ble han opptatt i Det franske akademi.
Hans bok Calcul des probabilités inneholder et paradoks kalt Bertrands paradoks. Bertrand diskuterer sannsynligheten for at en vilkårlig korde i en sirkel er lenger enn en side i likesidet trekant innskrevet i sirkelen, og viser hvordan dette problemet leder til forskjellige resultater etter hvordan man beregner sannsynligheten.
(da) Crone, Chr.: «Bertrand, Joseph Louis François», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. III, København: J. H. Schultz, 1915, s. 93.