Alfred de Musset

Alfred de Musset
FødtLouis-Charles-Alfred de Musset-Pathay
11. des. 1810Rediger på Wikidata
Paris
Død2. mai 1857Rediger på Wikidata (46 år)
Paris
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, dramatiker, romanforfatter, bibliotekar, sjakkomponist, librettist
Embete
  • Medlem av Académie française (1852–1857) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Henri IV
Partner(e)
7 oppføringer
George Sand
Caroline Jaubert
Rachel Félix
Louise Rosalie Allan-Despréaux
Louise Colet
Aimée d'Alton
Anaïs Bosio
FarVictor Donatien de Musset-Pathay
SøskenPaul de Musset
Charlotte Lardin de Musset
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Grave of Alfred de Musset
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem avAcadémie française (1852–1857; erstatter: Emmanuel Dupaty, erstattet av: Victor de Laprade)
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1845–)
Concours général (1827)
Prix Maillé-Latour-Landry (1848)
PeriodeRomantikken
Debuterte1826
Aktive år1826–
Viktige verkThe Moods of Marianne
IMDbIMDb
Signatur
Alfred de Mussets signatur

Alfred de Musset (1810–1857) var en fransk forfatter, poet og dramatiker. Han regnes for å være en av de fremste blant de franske romantikerne. Sammen med sin poesi er han kjent for å ha skrevet den selvbiografiske La Confession d'un enfant du siècle («Bekjennelser av et barn i århundret») i 1836.

Liv og virke

Musset vokste opp i Paris som sønn av velbeslåtte adelige foreldre. Etter at han hadde tatt artium med glans startet han å studere jus og deretter medisin. Han var umotivert og opptrådte som en levemann og en bråmoden dikter, som fra 1828 vanket i Victor Hugos litterære krets «Cénacle».

Allerede i 1830 kom diktsamlingen Contes d'Espagne et d'Italie («Spanske og italienske fortellinger») i en formfullendt romantisk stil, full av eksalterte følelser. Etter at faren døde i en stor tyfusepidemi i 1832 besluttet han seg for å leve som forfatter, noe arven gjorde mulig.

I 1833 ble han kjent med den seks år eldre romanforfatteren George Sand og hadde et heftig, men kortvarig kjærlighetsforhold med henne. Forholdet tok slutt på en reise til Italia vinteren 1833/34: da han ble syk i Venezia. Fortellingen om den berømte kjærlighetsaffæren med George Sand, som varte 1833-1835, er fortalt fra hans synspunkt i den selvbiografiske romanen, La Confession d'un enfant du siècle, og fra hennes synspunkt i Elle et lui. Den dype krisen som dette utløste hos Musset inspirerte ham til å skrive dikt fylt med typisk romantisk «weltschmerz», utgitt samlet i 1835 og 1837 som Nuits («Netter»).

Musset skrev et teaterstykke allerede i 1830, som han etter fiaskoen med det første oppførte stykket La Nuit vénétienne («Den venetianske natten») planla bare for lesing, og publiserte i samlebind.

Hans mest kjente stykker er Les caprices de Marianne («Mariannes luner», 1833), Fantasio (1834), On ne badine pas avec l'amour («Man spøker ikke med kjærligheten», 1834) og Lorenzaccio (1833/34). Disse stykkene oppføres av og til fremdeles.

I tillegg til de tallrike teaterstykkene og lyrikken skrev Musset en rekke fortellinger. I 1838 fikk han en beskjeden, men lite tidskrevende bibliotekarstilling som sikret ham en grunninntekt.

1830-årene var Mussets store tid, allerede i 1840-årene forårsaket alvorlig sykdom og hyppige depresjoner at han skrev lite og flyktet inn i kjærlighetsaffærer og alkoholmisbruk, som igjen forverret helsetilstanden. Likevel mottok han Légion d'honneur og opplevde en svært vellykket oppføring av stykket Un Caprice i 1847. I 1852 ble han valgt inn i Académie française etter to forgjeves forsøk i 1848 og 1850. Det hjalp sikkert at han støttet Louis-Napoléon Bonapartes nye regime

Mussets dramatikk står seg fortsatt. Etter fiaskoen med det første stykket skrev han ikke lengre i henhold til den fremherskende romantiske teaterdoktrinen, men etter egne klassisistiske forestillinger. Disse viste seg å være mer fremtidsrettet enn stykkene til hans mer suksessrike samtidige konkurrent, Victor Hugo, som knapt spilles lengre.

Filmer