George Sand
| George Sand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Amantine Aurore Lucile Dupin 1. juli 1804  tidligere 6. arrondissement i Paris | ||
| Død | 8. juni 1876 (71 år) Nohant-Vic (Indre) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, salongvertinne, dramatiker, romanforfatter, dagbokskriver, kvinnesaksforkjemper, librettist, komponist, forfatter | ||
| Ektefelle(r) | Casimir Dudevant (1822–1835; avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Partner(e) | 7 oppføringer
Alfred de Musset (1833–1835)
Jules Sandeau (1831) Frédéric Chopin (1837–1847) Prosper Mérimée Félicien Mallefille (1837) Victor Borie (1848–1849) Alexandre Manceau (1849–1864) | ||
| Far | Maurice Dupin de Francueil | ||
| Mor | Sophie Victoire Delaborde | ||
| Barn | Maurice Sand Solange Clésinger-Sand | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Nohant-Vic | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Pseudonym | George Sand | ||
| Periode | Romantikken | ||
| Viktige verk | Indiana, Lelia, Mauprat, Consuelo, La Mare au diable, La Petite Fadette, Les Maîtres sonneurs, Le Meunier d'Angibault, A Winter in Majorca, Histoire de ma vie, Lettres d'un voyageur | ||
| Påvirket av | Adam Mickiewicz, Jean-Jacques Rousseau, François-René de Chateaubriand, Aristoteles, Charles Montesquieu, Blaise Pascal, Jean de La Bruyère, Michel de Montaigne, Francis Bacon, John Locke, Gottfried Leibniz, Vergil, Alexander Pope, John Milton, Dante Alighieri, William Shakespeare, Étienne Bonnot de Condillac | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Amandine-Aurore-Lucile Dupin, baronesse Dudevant, (1804–1876) var en fransk forfatter som skrev romaner og memoarer under pseudonymet George Sand. Hun er også kjent for sin meget offentlige romantiske affærer med en rekke berømtheter, blant andre Frédéric Chopin og Alfred de Musset. Hun var en av de tidlige feministene.
Liv og virke
Sand var datter av Sophie-Victoire-Antoinette Delaborde og Maurice Dupin, en høytstående militær. På farssiden var hun tippoldebarnet til kong August II av Polen og beslektet med Ludvig XVI av Frankrike.[trenger referanse] Hun ble født i Paris, men vokste opp hos sin bestemor Aurore de Saxe. Bestemoren bodde på eiendommen sin Nohant, som ligger i Berry-regionen. I 1822 giftet hun seg med baron Casimir Dudevant (1795–1871) og de fikk to barn: Maurice (født 1823) og Solange (født 1828). I 1835 ble ekteparet offisielt skilt, men George hadde i praksis levd separert fra mannen siden 1831.
Paris
Sand forlot sin mann og Nohant for å ta med seg sitt yngste barn, datteren Solange, til Paris. Der begynte hun å skrive. Hennes første roman, Indiana, hadde hun allerede fullført på Nohant. Det var også på denne tiden hun begynte å kle seg som en mann. Hun fant ut at det både var mer økonomisk og mer praktisk å kjøpe herreklær.[trenger referanse]
Mens hun var bosatt i Paris rammet pesten byen og da særlig de fattige strøkene. Alle i Georges omgangskrets overlevde, selv om de ikke tok noen forholdsregler.[trenger referanse]
Pseudonymet George Sand
Hennes første novelle, «Rose Et Blanche» (1831), ble skrevet i samarbeid med forfatteren og bibliotekaren Jules Sandeau, som også var inspirasjonen til Sand-navnet.[trenger referanse] Da George senere skrev en ny bok, ville ikke Jules Sandeau gi den ut under sitt navn, fordi han ikke hadde hatt noe med den å gjøre. Sand-navnet derimot, hadde blitt populært.[trenger referanse] Hun beholdt etternavnet og fikk sitt eget fornavn, George, som hun valgte ettersom det på gresk betyr «bonde» og dette minnet henne om bøndene fra Berrichon, der hun kom fra.[trenger referanse] George Sand ble markedsført som en bror, fetter eller fjernere slektning av Jules Sandeau.[trenger referanse]
Forhold
Hun hadde forhold til Alfred de Musset (sommeren 1833–mars 1834) og Frédéric Chopin (1838–1847). Hun forlot Chopin kort tid før han døde av tuberkulose.
Sand hadde et tett vennskap til skuespillerinnen Marie Dorval og det gikk rykter om at de hadde et lesbisk forhold.[trenger referanse] Sand ble advart mot Dorvals dårlige innflytelse og rykte og Dorval ble tilsvarende advart mot Sand.[trenger referanse]
Vinter på Mallorca
Sammen med Chopin reiste hun til Mallorca, der hun skrev boken En vinter på Mallorca og Chopin komponerte Regndråpspreludiet. Opprinnelig skulle hun reise med sine to barn fordi sønnen, Maurice, hadde revmatisme og ikke tålte de harde vintrene i Paris, men Chopin overbeviste henne om at klimaet ville gjøre godt for hans dårlige helse og at han burde dra istedenfor Maurice. Chopins egen helse ble derimot stadig dårligere og Sand forteller i sine memoarer om episoder der hun kom hjem og fant ham ved pianoet, klokken ti om morgenen, med bustete hår mens han stirret tomt fremfor seg og påsto at han så spøkelser.[trenger referanse]
Sand døde i 1876, 72 år gammel. Hun er begravet på den lille kirkegården ved Nohant.
Bibliografi (utvalg)
Romaner
- Rose et Blanche (sammen med Jules Sandeau, 1831)
- Indiana (1832)
- Valentine (1832)
- La Marquise (1832)
- Lélia (1833)
- Lavinia (1833)
- Métella (1833)
- Leone Leoni (1834)
- Jacques (1834)
- Le Secrétaire intime
- André (1835)
- Mattéa (1835)
- Simon (1836)
- Mauprat (1837), norsk oversettelse 1856
- Les maîtres mosaïstes (1837)
- La dernière Aldini (1838)
- L'Uscoque (1838)
- Spiridion (1839)
- Gabriel (1840)
- Pauline (1840)
- Le compagnon du tour de France (1841)
- Horace (1842), norsk oversettelse 1845
- Consuelo (1842–1843)
- La comtesse de Rudolstadt (1843)
- Jean Zizka (1843)
- Jeanne (1844)
- Le Meunier d'Angibault (1845)
- La Mare au Diable (1846)
- Les Noces de campagne (1846)
- Teverino (1846)
- Isidora (1846)
- Le péché de Monsieur Antoine (1847)
- Lucrézia Floriani (1847)
- Le Piccinino (1847)
- La petite Fadette (1849)
- François le Champi (1850)
- Le Château des Désertes (1851)
- Les Maîtres sonneurs (1853)
- Les Beaux Messiuers de Bois-Doré (1858)
- Elle et Lui (1859), norsk oversettelse 1916
- L'Homme de neige (1859)
- Jean de la Roche (1860)
- La Ville Noire (1861)
- Le marquis de Villemer (1861)
- Mademoiselle La Quintinie (1863)
- Antonia (1863)
- La Confession d'une jeune fille (1865)
- Le Dernier Amour (1867)
Skuespill
- Les sept cordes de la lyre (1840)
- Cosima, ou la haine dans l'amour (1840)
- Le Roi attend (1848)
- François le Champi (1849)
- Le mariage de Victorine (1851)
- Claudie (1851)
- Molière (1851)
- Les Vacances de Pandolphe (1852)
- Le Démon du foyer (1852)
- Le Pressoir (1853)
- Mauprat (1853)
- La Fauvette du docteur (1853)
- Flaminio (1854)
- Maître Favilla (1855)
- Lucie (1856)
- Françoise (1856)
- Marguerite de Sainte-Gemme (1859)
- Le Pavé (1862)
- Le Marquis de Villemer (1864)
- Les Don juan de village (1866)
- Le Lis du Japon (1866)
- Cadio (1868)
- L’Autre (1870)
Selvbiografi
- Histoire de ma vie (1855)