| Alice Pihl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Alice Dagny Pihl 20. apr. 1869  Oslo | ||
| Død | 8. juli 1959 (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, portrettmaler | ||
| Far | Carl Abraham Pihl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Alice Dagny Pihl Salvesen (født 20. april 1869, død 8. juli 1959) var en norsk maler fra Kristiania. Hun var med på Vågåsommeren 1894, sammen med malerne Kristen Holbø, Halfdan Egedius, Lars Jorde, Thorvald Erichsen, Alfred Hauge, Oluf Wold-Torne, Johanna Bugge, Ragnhild Hvalstad og Kristine Laache.
Alice Pihl var datter av jernbanedirektør Carl Abraham Pihl og hans engelske hustru Catherine Ridley. Hun var på sin mors side kusine av polarforskeren Carsten Borchgrevink. Hun var elev av Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Harriet Backer. I 1897–98 hadde hun et studieopphold i Paris.
Alice Pihl delte en periode atelier med Johanna Bugge, Ragnhild Hvalstad og Kristine «Kris» Laache i gården kalt Pultosten i Lille Grensen. Hun malte figurbilder og portretter, og hentet som sine venner impulser fra symbolistiske og nyromantiske strømninger. Hun deltok på Høstutstillingen seks ganger i perioden 1898-1905, og var dessuten representert på den norske utstillingen i Stockholm i 1904.
År 1900 utførte hun på Rød herregård en kopi av portrettet av Colbjørn Torstensen Arneberg.
Pihl ble 7. august 1911 gift med Johan Emil Salvesen, bosatt i Edinburgh, og flyttet til utlandet. Hun oppga dermed for det meste sin kunstnertilværelse, men deltok på Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling så sent som i 1940.