| Allactoneura | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Allactoneura de Meijere, 1907 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Inndelt i | |||
Allactoneura er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Middelsstore, slanke, mørkgrå soppmygg, hoftene påfallende hvitgule. Antennene er forholdsvis kraftige. Vingene er litt brunaktige. Vingen har seks lange lengdeårer som når til vingekanten, årene er mørkbrune. De to fremste lengdeårene er forbundet med to tverrårer omtrent midt i vingen. Den midterste, lange åren (medialåren) er forgreinet omtrent midt i vingen, den bakerste (cubitalåren) nær roten. Beina er oftest lysbrune, leggene på mellom- og bakbeina med kraftige børstehår.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten er kjent fra Asia og Oseania, fra Europa bare som fossiler.