Oseania
Oseania
| Areal | 8 515 128 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 47 119 041 (2026) |
| Stater | 14 |
| Territorier | 10 |
| Subregioner | 1. Australia 2. Melanesia 3. Mikronesia 4. Polynesia |
| Språk | Engelsk, Fransk og Malayopolynesisk |
| Største byer | 1. Melbourne 2. Sydney 3. Brisbane 4. Perth 5. Auckland 6. Adelaide 7. Canberra 8. Wellington 9. Port Moresby |
Oseania er en verdensdel som består av Australia og grupper med mindre øyer hovedsakelig beliggende i det sørvestlige Stillehavet, som etnologisk blir delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia. Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville, og er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.
Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at Vest-Papua, som er den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, geografisk er en del av Melanesia.. Geografisk og etnologisk hører Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) til Polynesia i Oseania, men politisk inngår de i Amerika.
Oseania omfatter ifølge FN fire subregioner med et samlet areal på 8 515 128 km² og 45 575 816 innbyggere, som utgjør cirka 5,7 % av den totale landmassen og 0,57 % av folkemengden på Jorden.
Kart
Selvstendige land
Det er 14 suverene stater i Oseania. Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2026:
| Land: | Folketall | Areal km² | Hovedstad |
|---|---|---|---|
 Australia |
27 227 096 | 7 692 024 | Canberra |
 Papua Ny-Guinea |
10 947 848 | 462 840 | Port Moresby |
 New Zealand |
5 287 479 | 270 467 | Wellington |
 Fiji |
937 282 | 18 272 | Suva |
 Salomonøyene |
858 288 | 28 896 | Honiara |
 Vanuatu |
342 564 | 12 189 | Port Vila |
 Samoa |
220 528 | 2 842 | Apia |
 Kiribati |
138 445 | 811 | South Tarawa |
 Mikronesiaføderasjonen |
114 183 | 702 | Palikir |
 Tonga |
103 291 | 747 | Nuku'alofa |
 Marshalløyene |
35 075 | 181 | Majuro |
 Palau |
17 614 | 459 | Ngerulmud |
 Nauru |
12 101 | 21 | Yaren |
 Tuvalu |
9 362 | 26 | Funafuti |
| Sum | 46 251 156 | 8 490 477 |
Engelsk er offisielt språk i alle landene.
Biland
Det er ti biland i Oseania. Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2026:
| Biland: | Folketall | Areal km² | Hovedstad | Tilhørighet |
|---|---|---|---|---|
 Ny-Caledonia |
297 892 | 18 575 | Nouméa | Frankrike |
 Fransk Polynesia |
283 076 | 4 167 | Papeete | Frankrike |
 Guam |
170 185 | 549 | Hagåtña | USA |
 Amerikansk Samoa |
45 319 | 199 | Pago Pago | USA |
 Nord-Marianene |
42 914 | 464 | Saipan | USA |
 Cookøyene |
12 826 | 236 | Avarua | New Zealand |
 Wallis- og Futunaøyene |
11 113 | 142 | Mata-Utu | Frankrike |
 Tokelau |
2 691 | 12 | New Zealand | |
 Niue |
1 822 | 260 | Alofi | New Zealand |
 Pitcairnøyene |
47 | 47 | Adamstown | Storbritannia |
| Sum | 867 885 | 24 651 |
Fransk er offisielt språk i Fransk Polynesia, Ny-Caledonia og Wallis- og Futunaøyene, de øvrige bilandene har engelsk som offisielt språk.
I tillegg er en lang rekke varianter av malayopolynesiske språk utbredt, noen også med offisiell status.
Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Heard- og McDonaldøyene, Kokosøyene, Korallhavøyene og Norfolkøya er innlemmet i Australia.
Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Johnston Atoll, Kingman Reef, Midwayøyene, Palmyra Atoll og Wake Island er små ubebodde øyer i Stillehavet som tilhører USA.
Økonomi
Selvstendige stater
| Land | Kjøpekraft $ | BNI (PPP) $ | Gini-koeffisient |
|---|---|---|---|
| Australia | 35 200 | 66 352 | 0,32 |
| New Zealand | 30 100 | 48 621 | 0,28 |
| Palau | 11 400 | 20 860 | 0,34 |
| Nauru | 8 100 | 12 374 | 0,35 |
| Marshalløyene | 5 400 | 7 962 | 0,36 |
| Tuvalu | 4 900 | 7 140 | 0,33 |
| Fiji | 4 600 | 6 642 | 0,38 |
| Tonga | 4 500 | 6 858 | 0,34 |
| Samoa | 4 100 | 8 670 | 0,39 |
| Mikronesiaføderasjonen | 3 800 | 6 482 | 0,40 |
| Vanuatu | 2 500 | 4 039 | 0,37 |
| Kiribati | 2 300 | 3 933 | 0,36 |
| Papua Ny-Guinea | 1 600 | 2 538 | 0,41 |
| Salomonøyene | 1 400 | 2 135 | 0,39 |
| AUSTRALIA & NZ | 34 380 | 63 510 | 0,314 |
| STILLEHAVSØYENE | 2 150 | 3 240 | 0,402 |
| VEKTET SNITT TOTALT | 25 790 | 47 410 | 0,332 |
Forklaring av kolonnene og metodikk
- Kjøpekraft $: Viser den kjøpekraftsjusterte mediane disponible inntekten per person etter skatt. For Australia og New Zealand bygger tallene på nasjonale, harmoniserte utvalgsundersøkelser (ABS og Stats NZ). For de mindre øystatene er dataene modellert via forbruksdata og uavhengige ulikhetsmål. Den lave kjøpekraften i mange av Stillehavsøyene reflekterer at store deler av befolkningen lever av tradisjonelt livbergingfiske og landbruk, samt at importerte varer er svært kostbare (PPP-effekt).
- BNI (PPP) $: Bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger målt i løpende internasjonale dollar. Australia dominerer her den samlede kontinentale verdiskapingen. I land som Samoa ser vi et klassisk avvik der BNI per innbygger blåses opp av store finansielle overføringer og bistand fra utvandrete statsborgere i utlandet (remitteringer), uten at dette slår fullt ut på den nasjonale mediane markedsinntekten på gata.
- Gini-koeffisient: Et standardisert mål på inntektsulikhet. En verdi på 0 indikerer perfekt likhet. Mens New Zealand og Australia har relativt stabile og vestlige inntektsfordelinger, har land som Papua Ny-Guinea vesentlig høyere ulikhet (Gini på 0,41) på grunn av store geografiske og sosiale skiller mellom urbane sentre og isolerte stammesamfunn.
Avhengige territorier
| Territorium (Tilhørighet) | Kjøpekraft $ | BNI (PPP) $ | Gini-koeffisient |
|---|---|---|---|
| Guam (USA) | 24 800 | 48 200 | 0,34 |
| Ny-Caledonia (Frankrike) | 23 100 | 42 600 | 0,35 |
| Fransk Polynesia (Frankrike) | 20 400 | 36 900 | 0,36 |
| Nord-Marianene (USA) | 16 900 | 31 400 | 0,35 |
| Amerikansk Samoa (USA) | 13 400 | 24 600 | 0,38 |
| Cookøyene (New Zealand) | 12 800 | 22 900 | 0,33 |
| Niue (New Zealand) | 11 100 | 18 400 | 0,32 |
| Wallis- og Futunaøyene (Frankrike) | 10 900 | 19 200 | 0,34 |
| Tokelau (New Zealand) | 8 400 | 13 100 | 0,31 |
| Pitcairnøyene (Storbritannia) | 6 200 | 9 800 | — |
| VEKTET SNITT TERRITORIER | 20 985 | 39 410 | 0,35 |
Forklaring av kolonnene og metodikk
- Kjøpekraft $: Viser den kjøpekraftsjusterte mediane disponible inntekten per person etter skatt. I tråd med Eurostats ekvivalensmetodikk fanger tallet opp de reelle levekostnadene på gata. Bilandene i Oseania viser en markant høyere realinntekt enn de uavhengige stillehavsstatene (bortsett fra Australia/NZ). Dette skyldes tunge finansielle subsidier, offentlige overføringer, sosiale stønader og defensive militærinvesteringer (som på Guam) direkte fra Frankrike, USA og New Zealand.
- BNI (PPP) $: Bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger. Også her slår den institusjonelle integrasjonen hardt ut, der territoriene oppnår en verdiskaping og et overføringsnivå som plasserer dem i en helt annen økonomisk liga enn sine suverene naboer i Melanesia og Mikronesia.
- Gini-koeffisient: Mål på inntektsulikhet (0 er perfekt likhet). Tette bånd til vestlige moderland sikrer en relativt jevn fordeling av velferdsgoder sammenlignet med regionen for øvrig, der for eksempel territorier som Cookøyene og Niue drar nytte av progressive newzealandske velferdsstandarder (Gini på 0,32–0,33). Pitcairnøyene mangler et formelt statistisk grunnlag grunnet en demografi på under 50 innbyggere.
Byer
Tabellen viser de største byene i Oseania, med estimert innbyggertall i 2026:
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Melbourne | 5 464 920 | Australia |
| Sydney | 5 312 640 | Australia |
| Brisbane | 2 599 740 | Australia |
| Perth | 2 195 090 | Australia |
| Auckland | 1 728 480 | New Zealand |
| Adelaide | 1 407 600 | Australia |
Befolkningsutvikling
Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Oseania:
| Land | År 1990 | År 2020 | År 2050 |
|---|---|---|---|
| Australia | 17 126 000 | 25 744 000 | 32 507 000 |
| Papua Ny-Guinea | 3 896 000 | 9 816 000 | 14 907 000 |
| New Zealand | 3 397 000 | 5 070 000 | 5 755 000 |
| Fiji | 773 000 | 915 000 | 1 000 000 |
| Salomonøyene | 331 000 | 744 000 | 1 309 000 |
| Fransk Polynesia | 204 000 | 279 000 | 285 000 |
| Ny-Caledonia | 176 000 | 284 000 | 341 000 |
| Samoa | 169 000 | 212 000 | 273 000 |
| Vanuatu | 148 000 | 299 000 | 534 000 |
| Guam | 139 000 | 162 000 | 191 000 |
| Mikronesiaføderasjonen | 101 000 | 111 000 | 126 000 |
| Tonga | 100 000 | 106 000 | 105 000 |
| Kiribati | 75 000 | 126 000 | 183 000 |
| Amerikansk Samoa | 47 000 | 50 000 | 38 000 |
| Marshalløyene | 45 000 | 43 000 | 25 000 |
| Nord-Marianene | 43 000 | 48 000 | 43 000 |
| Cookøyene | 17 000 | 16 000 | 9 000 |
| Palau | 15 000 | 18 000 | 16 000 |
| Wallis og Futuna | 13 000 | 12 000 | 10 000 |
| Nauru | 10 000 | 12 000 | 16 000 |
| Tuvalu | 9 000 | 10 000 | 10 000 |
| Niue | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| Tokelau | 2 000 | 2 000 | 4 000 |
| Totalt | 26 838 000 | 44 081 000 | 57 689 000 |
Referanser
- ↑ "Oceania" Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.. 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
- ↑ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 12. september 2009.
- ↑ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. april 2016.
- ↑ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
- ↑ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ↑ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
- ↑ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ↑ «Income and Living Conditions (EU-SILC) Framework Alignment». Eurostat. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «World Economic Outlook Database». Det internasjonale pengefondet (IMF). Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «Gini Index Dataset». Verdensbanken. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «Income and Living Conditions (EU-SILC) Framework Alignment». Eurostat. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «World Economic Outlook Database». Det internasjonale pengefondet (IMF). Besøkt 2. november 2026.
- ↑ «Gini Index Dataset». Verdensbanken. Besøkt 2. november 2026.
- ↑ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
- ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.
Se også
Land og territorier i Oseania | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Australia · Fiji · Kiribati · Marshalløyene · Mikronesiaføderasjonen · Naoero · New Zealand · Palau · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Samoa · Tonga · Tuvalu · Vanuatu | .svg) | |||||||
| Biland og territorier |
| ||||||||