Alleanza dei Progressisti

Alleanza dei Progressisti
LandItalia
GrunnlagtFebruar 1994
NedlagtMars 1995
EtterfølgerL'Ulivo
Politisk posisjonVenstresiden

Alleanza dei Progressisti var en venstreorientert politisk allianse av partier i Italia. Den ble dannet i 1994, med viktige forløpere på lokalt nivå allerede i 1993. Alliansens leder var Achille Occhetto. Alliansen regnes som en forløper til dagens sentrum-venstre-koalisjon.

Historie

Alliansen av progressive ble etablert i kjølvannet av Tangentopoli-skandalen og slutten på den såkalte første republikken. I denne perioden kollapset det tidligere dominerende Democrazia Cristiana (DC) og fire andre etablerte partier, og de ble erstattet av nye politiske formasjoner i løpet av 1992–1994. Samtidig hadde Partito Comunista Italiano allerede i 1991 forlatt kommunismen og omdannet seg til Partito Democratico della Sinistra (PDS).

Partito Democratico della Sinistra var kjernepartiet i alliansen, som også omfattet Partito della Rifondazione Comunista, Federazione dei Verdi, restene av Partito Socialista Italiano (PSI) og Rinascita Socialista, utbryterpartiet Cristiano Sociali fra Democrazia Cristiana, den antimafiaorienterte La Rete og Alleanza Democratica, sistnevnte dannet av tidligere republikanere og sosialister. Alliansen ble delvis dannet som en reaksjon på at det italienske valgsystemet ble endret i retning av et mer flertallsorientert system.

Alliansen led et klart nederlag ved parlamentsvalget i 1994 mot sentrum-høyre-koalisjonen ledet av Silvio Berlusconi. Denne var organisert som Polo delle Libertà i Nord-Italia og Polo del Buon Governo i Sør-Italia. Ved valget konkurrerte både venstre- og sentrum-høyre-koalisjonene også mot Patto per l'Italia, en sentrumskoalisjon dannet av DCs etterfølger, Partito Popolare Italiano (PPI), og Patto Segni.

Ved regionalvalget i 1995 og parlamentsvalget i 1996 ble Alleanza dei Progressisti erstattet av en bredere sentrum-venstre-koalisjon ledet av Romano Prodi, kjent som L'Ulivo. Denne omfattet blant annet PPI (som var svekket etter at Cristiani Democratici Uniti brøt ut i 1995), Patto Segni og Rinnovamento Italiano. Partito della Rifondazione Comunista var imidlertid ikke medlem av koalisjonen, men fungerte som en ekstern samarbeidspartner og stilte kandidater under betegnelsen «Progressive» i enkelte enmannskretser.

Sammensetning

Alliansen besto av følgende partier:

Parti Ideologi Leder
Partito Democratico della Sinistra (PDS) Demokratisk sosialisme Achille Occhetto
Cristiano Sociali Kristelig venstreside Pierre Carniti
Partito della Rifondazione Comunista (PRC) Kommunisme Fausto Bertinotti
Federazione dei Verdi (FdV) Grønn ideologi Carlo Ripa di Meana
Partito Socialista Italiano (PSI) Sosialdemokrati Ottaviano Del Turco
Rinascita Socialista (RS) Sosialdemokrati Giorgio Benvenuto
La Rete (LR) Antikorrupsjon Leoluca Orlando
Alleanza Democratica (AD) Sosialliberalisme Willer Bordon
  1. ↑ Cristiano Sociali stilte til valg på Partito Democratico della Sinistras (PDS) valglister.
  2. ↑ Rinascita Socialista (RS) stilte til valg på Partito Socialista Italianos (PSI) valglister.

Referanser

  1. 1 2 Rules, Choice and Strategy: The Political Economy of Italian Electoral Reform. Edward Elgar Publishing. 2001. s. 50. ISBN 978-1-78195-082-1.
  2. ↑ «The Democratici di Sinistra: In Search of a New Identity». Party Change in Southern Europe. Routledge. 2007. s. 134. ISBN 978-1-136-76777-7.
  3. 1 2 3 4 The Politics of Representation: Election Campaigning and Proportional Representation. Peter Lang. 2004. s. 57–60. ISBN 978-0-8204-6148-9.
  4. 1 2 Stefan Köppl (2007). Das politische System Italiens: Eine Einführung. Springer-Verlag. s. 98. ISBN 978-3-531-14068-1.
  5. 1 2 Gino Moliterno, red. (2002). Encyclopedia of Contemporary Italian Culture. Routledge. s. 852. ISBN 978-1-134-75877-7.
  6. ↑ Carol Diane St Louis (2011). Negotiating Change: Approaches to and the Distributional Implications of Social Welfare and Economic Reform. Stanford University. s. 119. STANFORD:RW793BX2256. Besøkt 17. august 2012.
  7. ↑ «Notes to Pages 346–380». Parties, Politics, and Democracy in the New Southern Europe. JHU Press. 2001. s. 424. ISBN 978-0-8018-6518-3.
  8. 1 2 Roberto Biorcio (2002). «Italy». Green Parties in National Governments. Routledge. s. 42. ISBN 978-1-135-28826-6.
  9. ↑ Roberto D'Alimonte (2005). «Italy: A Case of Fragmented Bipolarism». The Politics of Electoral Systems. OUP Oxford. s. 265. ISBN 978-0-19-153151-4.
  10. ↑ Sona Nadenichek Golder (2006). The Logic of Pre-electoral Coalition Formation. Ohio State University Press. s. 160. ISBN 978-0-8142-1029-1.
Autoritetsdata