Allemande (også allemanda, almain(e), alman(d); fransk for «tysk») var en danseform som fra 1500-tallet var populær i Frankrike, delvis også i Spania og England, og som ble et standardelement (som instrumentalstykke) i barokkmusikkens klassiske suiteform.
Som dans var allemanden todelt, den første delen, fordansen, gikk vanligvis i langsom 4/4-takt, andre del (etterdansen) i hurtig tredelt takt. Det antas at dansen har opphav i tyske folkedanser, men dette er ikke dokumentert. Opprinnelsen til fordansen ligger sannsynligvis i middelalderens ringdanser. Illustrasjonen viser et eksempel på armbevegelser under etterdansen. Slike bevegelser med armene brukes også i ländler, en folkedansform som er vanlig i tysktalende områder.
Sammen med danseformene courante, sarabande og gigue ble allemanden senere en fast bestanddel i barokkmusikkens klassiske suiteform. Den instrumentalmusikalske formen var helt forskjellig fra danseformen, for eksempel skrev Johann Mattheson at «en allemande til å danse etter og en som skal spilles er like ulike som himmel og jord…» Instrumentale allemander er mer ornamenterte, harmonirike og synkoperte. Stemmene kan veksle mellom de ulike stemmetrinnene, og stykket kan inneholde pauser. Til forskjell fra danseformens 4 + 4 takter kan instrumentalsatsene ha 8 + 8 eller 8 + 10 eller 8 + 8 + 8 takter.