Alois Musil

Bakgrunn

Musil vokste opp som eldste sønn i en fattig mährisk bondefamilie på landet.^{[trenger referanse]} Han var en i slekt med forfatteren Robert Musil; deres bestefedre Franz og Matthias var brødre.^{[trenger referanse]}

Takket være et stipend fra erkebiskopen av Olmütz kunne Musil i 1887 begynne ved byens universitet. Der studerte han katolsk teologi, og fikk fortsette studiene i Det nære østen. Etter først å ha studert de religiøse forhold i 1600- og 1700-tallets Böhmen og Mähren, konsentrerte han seg senere om monoteismes grunnleggende problemstillinger innen jødedommen, kristendommen og islam.

I 1891 ble han presteviet, og i 1895 promovert til doktorgraden i teologi. I 1895 begynte han også studiene av orientalske språk ved École biblique, ledet av de franske dominikanere i Jerusalem. Fra 1897 til 1898 studerte han ved jesuittenes universitet i Beirut, 1899 i London, Cambridge og Berlin.

Akademisk karriere

Fra 1902 til 1909 var han professor for gammeltestamentlige bibelstudier ved universitetet i Olmütz, og fra 1909 til 1920 professor for bibelske hjelpevitenskaper og arabisk ved universitetet i Wien. Fra 1920 til 1938 var han professor i orientalistikk ved det tsjekkiske universitetet i Praha, der han grunnla universitetets orientalske institutt.^{[trenger referanse]}

Forskningsreiser

Musil foretok etter 1895 en rekke lange forskningsreiser gjennom Arabia (blant annet Moab, Edom, Nordarabia og Mesopotamia) og Det hellige land. Hans kartverk Arabia Petraea, offentliggjort i 1907, utgjorde en første vitenskapelig fremstilling av de nabateiske oldtidssteder, blant annet ruinene av Petra, beskrev blant annet Rabbat-Moab og Qasr Tuba, og gjorde som første europeer en rekke funn av gamle strukturer dekket av ørkensanden, som ørkenborgen Qasr Kharana, Qasr Amra og Tamarfestningen og det lille romerkastellet Tetrapyrgium. Senere offentliggjorde han et monumentalt verk om Qusair 'Amra, blant annet om dets islamske veggmalerier, og andre umayyadeslott.

Forhold til huset Habsburg

Fra 1909 virket Musil i Wien, og på denne tid i den østerrikske hovedstad utviklet han tette forbindelser til huset Habsburg.^{[trenger referanse]} I 1912 dro han med prins Sixtus von Bourbon-Parma, bror til tronfølgergemal og senere keiserinne Zita, på en reise i Orienten. Musil ble tidvis beskrevet som «grå eminense» ved hoffet, og noen ganger sammenlignet med Rasputin.^{[trenger referanse]}

Rolle under første verdenskrig

Under første verdenskrig foretok Musil på oppdrag av den østerrikske keiser Franz Joseph i 1914/15 og i 1917 reiser i Det osmanske rike. Den siste reisen ble foretatt sammen med Hubert Salvator av Toscana, en ledende habsburgsk militær og politisk personlighet.

Musils oppdrag var å formidle mellom Høyporten i Konstantinopel (som var alliert med Østerrike-Ungarn og med Tyskland) og de arabiske fyrster og som sympatiserte med britene. Han klarte i det minste å få de nordarabiske stammer fra å gå til noen direkte oppstand.^{[trenger referanse]} Dette var en seier for ham mot sin britiske motspiller Thomas Edward Lawrences bestrebelser.^{[trenger referanse]} Denne fremgangen fikk likevel ingen avgjørende betydning for krigens utgang i det store og hele.

Karriere etter krigen

I motsetning til Lawrence ble ikke Musil etter krigen opphøyet og feiret som en levende legende.^{[trenger referanse]} Hans vitenskapelige forskningsrapporter bød seg ikke frem til litterært glitrende skildringer, til forskjell fra Lawrences skildringer.^{[trenger referanse]} Dessuten var hans tette forbindelser til habsburgerne med på å gjøre ham noe passé etter dobbeltmonarkiets oppløsning og opprettelsen av Tsjekkoslovakia.^{[trenger referanse]} Denne omstendighet gav ikke hans akademiske karriere noe luft under vingene.^{[trenger referanse]}

Opprinnelig etter krigens avslutning hadde Musil det forsett å forbli i Wien. På grunn av hans klare tilknytning til den tsjekkiske kultur ble han ikke stilt i utsikt en fortsettelse av sitt ansettelsesforhold ved universitetet i den østerrikske hovedstad.^{[trenger referanse]} Musil flyttet dermed til Tsjekkoslovakia.

Fra 1920 til 1935 var Musil professor for orientalske hjelpevitenskaper og arabisk ved det filosofiske fakultet ved universitetet i Praha. Mellom 1923 og 1928 reiste han flere ganger til USA, for å se til at han kunne få offentliggjort sine verker på engelsk. Her fikk han hjelp av den vitenskapelig interesserte forretningsmannen Charles Richard Crane.^{[trenger referanse]} Fra 1928 av utkom seks bind med Musils forskningsfunn i serien Oriental Explorations and Studies utgitt av American Geographical Society.

Musil forble livet ut en observatør av begivenhetene i Det nære Orienten. Han publiserte hyppig om emnet og holdt også forelesninger om utviklingen ved Prahas teknologiske institutt.

Som prest og teolog deltok han dessuten ofte i bibelvitenskapelige diskusjoner. Han mente for eksempel av Sinaifjellet beskrevet i Det gamle testamentet ikke kan ha vært det som ligger sør på Sinaihalvøya, men i stedet en da aktiv men nå rolig vulkan i Arabia, Hala l-Badr.^{[trenger referanse]}

I sine år i Praha levde han i kloster hos De barmhjertige brødre.