| Alpefiolslekten | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Cyclamen L. | |||
| Populærnavn | |||
| alpefiolslekten | |||
| Hører til | |||
| Fredløsfamilien, Ericales |
Alpefiolslekten (vitenskapelig navn: Cyclamen) er en slekt av flerårige planter i fredløsfamilien. Den har 23 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Blomstene har tilbakebøyde kronblad og sitter på lange stilker som vokser opp fra en stor stengelknoll. Bladene er hjerteformet og kan være avrundet eller flikete, og har i de fleste tilfeller et mønster av flekker. Bladene vokser også rett opp fra stengelknollen. Etter blomstring danner blomsterstilken en spiral eller bue som legger frøkapslene ned på bakken. Frøene har et klissete belegg og har maurspredning. Maurene tar med seg frøet til bolet og spiser belegget, men kasserer selve frøet.
Navnet Cyclamen er fra gresk kyklos som betyr rund, sirkelformet. Dette henviser til den runde knollen. Via latin har k'en blitt til c som vanligvis uttales s foran e, i og y fra middelalderen av. Dioscorides og Theokritos omtaler knollene som grisefor som skulle gi flesket en god smak.

Medisinsk bruk av alpefiol-artene går tilbake til oldtiden, den anbefales som avføringsmiddel blant mye annet. Men den er svært giftig, og Urtekilden advarer mot å bruke den innvortes. Den har imidlertid vært brukt til å lage nesespray mot blokkerte luftveier og som homøopatimiddel i nyere tid. Det viktigste virkestoffer er saponinet cyclamin, dødelig dose angis til 8 g av knollene.
Griser kan spise alpefiol uten å forgiftes, derfor kalles Cyclamen hederifolium "sowbread"(purkebrød) på engelsk.
En annen tradisjonell anvendelse er til fiskefangst, siden giftstoffet lammer fisk selv i små mengder. Dette er kjent fra Sicilia blant annet. Dioscorides nevner også at plantene har vært brukt som pilegift.