Ama Ata Aidoo

Ama Ata Aidoo
Født23. mars 1942Rediger på Wikidata
Abeadzi Kyiakor (Gullkysten, Det britiske imperiet)
Død31. mai 2023Rediger på Wikidata (81 år)
Accra
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, dramatiker, politiker, minister, akademiker, aktivist, skribent, foreleser
Embete
  • Ministre de l'Éducation (1982–1983) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWesley Girls' High School (1961–1964)
University of Ghana (1961–1964; studieretning: engelsk, akademisk grad: bachelorgrad)
Stanford University (–1970; akademisk grad: Master of Arts, studieretning: engelsk)
PartiProvisional National Defence Council
NasjonalitetGhana
MorsmålFanti
SpråkEngelsk, fanti
UtmerkelserCommonwealth Writers' Prize (1992; for verk: Changes: A Love Story)
Nelson Mandela Prize (1987; for verk: Someone talking to sometime)
The Mbari Club
Fellowship award (deles ut av: Institute of African Studies University of Ghana)
Fulbright-programmet (1988)
Debuterte1964
Aktive år1964–
Viktige verkOur sister kill joy or reflections from a black-eyed Squint

Ama Ata Aidoo (1942–2023) var en ghanesisk forfatter og professor i engelsk. Hun underviste ved universiteter i USA og Afrika, og var en kort tid utdanningsminister i Ghana. Hun gikk i frivillig eksil i 1983 og bosatte seg i Zimbabwe. Hennes litterære bidrag plasserer henne blant den første generasjonen av afrikanske kvinnelige forfattere i tiden etter Ghana ble uavhengig i 1957.

Liv og virke

Bakgrunn

Aidoo ble født i Saltpoint i Gullkysten som senere ble Ghana, som datter av en fantihøvding fra Abeadzi Kyiakor. Hun gikk på Wesley High School i Cape Coast og studerte deretter ved University of Ghana, der hun studerte engelsk litteratur fra 1961 til 1964. Ved universitetet var hun aktivt medlem av teatergruppen Ghana Drama Studio og deltok på forfatter-­workshops.

Mellom 1964 og 1967 underviste Aidoo selv ved University og Ghana i Legon som professor i engelsk, og hun har senere hatt ulike gjesteprofessorater i USA og Kenya. Aidoo har også hatt stipendiat ved Institute for African Studies, hvor hun forsket på Fanti-drama.

Forfatterskap

Aidoos forfatterskap favner en rekke sjangere. Blant annet noveller; No Sweetness Here (1970), lyrikk; Someone Talking to Sometime (1985) og An Angry Letter in January and Other Poems (1992), og romaner; Our Sister Killjoy (1977). Aidoo var også en betydelig dramatiker. Som student ved Ghana University skrev og iscenesatte hun sitt første skuespill The Dilemma of a Ghost (1965), og ble med det den første publiserte afrikanske kvinnelige dramatikeren. Skuespillet Anowa (1970) er oppført en rekke steder både i Afrika og på andre kontinenter. Aidoo skrev også for barn, for eksempel The Eagle and the Chicken (1986).

Aidoo framhevet i flere sammenhenger betydningen av kvinnelige erfaringer for kultur og utvikling i Afrika. I 1991 kom romanen Changes - A Love Story (på norsk som Forandringer : en kjærlighetshistorie, 1993), der hun tok opp emner som sjalusi og voldtekt innen ekteskapet og ga en overbevisende[trenger referanse] skildring av forskjellen mellom kvinnelige og mannlige perspektiv på kulturkonfliktene. Aidoo fremsto både i sitt litterære og politiske virke som en sterk talskvinne for sosial rettferdighet og kvinnenes rettigheter i det afrikanske samfunnet. Dette kommer blant annet til uttrykk i novellesamlingen The Girl Who Can and Other Stories (1999). Hun var også redaktør for antologien African Love Stories (2006) (på svensk Kärlek x 21 – Afrikanska noveller (2010)), der 21 kvinnelige afrikanske forfattere er representert.

I 1988 ble mottok Aidoo Fulbright-stipendet, og i 1989 var hun forfatter ved University of Richmond i Virginia. I 2000 grunnla hun Mbaasem Foundation, en ikke-statlig organisasjon basert i Ghana som har til hensikt å støtte utviklingen og bærekraften til afrikanske kvinnelige forfattere.

Aidoo som politiker

Fra 1982 til 1983 var hun, som første kvinne, utdanningsminister i Jerry Rawlings' regjering. Hun gjorde sitt beste for å gjøre skolegang tilgjengelig for alle ghanesere, men måtte tidlig innse at hun ikke klarte å oppnå dette mål. På grunn av politisk undertrykkelse trakk hun seg fra ministerposten og migrerte til Zimbabwe der hun blant annet jobbet med å utvikle læreplaner for kunnskapsdepartementet.

Bibliografi (utvalg)

UtgittOriginal tittelUtgitt i NorgeNorsk tittelKommentar
1965The Dilemma of a Ghost1970Et gjenferds dilemmaskuepill og hørespill sendt av NRK
1970Anowa1976Anowaet skuespill basert på en ghanesisk fortelling og hørespill sendt av NRK
No Sweetness Here: A Collection of Short Storiesnoveller
1977Our Sister Killjoy: or reflections from a black-eyed squintroman
1986Someone Talking to Sometimediktsamling
The Eagle and the Chickenbarnebok
1987Birds and Other Poemsdikt
1991Changes: a Love Story1993Forandringer : en kjærlighetshistorieroman
1992An Angry Letter in Januarydikt
1997The Girl Who Can and Other Storiesnoveller
2012Diplomatic Pounds & Other Stories
African Love Stories – an anthology

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ama-Ata-Aidoo[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 «Celebrated Playwright Prof Ama Ata Aidoo Is Dead», utgitt 31. mai 2023, besøkt 27. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Third World Women's Literatures[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 5 6 7 www.blackpast.org[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 «Renowned Ghanaian author Ama Ata Aidoo dies at 81», utgitt 31. mai 2023, besøkt 31. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Elizabeth Puranam, «Ghanaian writer and feminist Ama Ata Aidoo dies at 81», verkets språk engelsk, publisert i Al Jazeera English, utgitt 31. mai 2023, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ama_Ata_Aidoo, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 https://www.blackpast.org/global-african-history/ama-ata-aidoo-1942-2023/.
  9. 1 2 Felix S. Bethke (på en), Database of Cabinet Politics in Sub-Sahara Africa, Wikidata Q96743901, https://osf.io/3exrk/
  10. 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119250934, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  11. 1 2 «Prof. Ama Ata Aidoo», utgitt 8. september 2009, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ www.postcolonialweb.org, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Database of Cabinet Politics in Sub-Sahara Africa[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120835366, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  15. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 38240355, Wikidata Q16744133
  16. ↑ www.dvv-international.de[Hentet fra Wikidata]
  17. 1 2 www.ebsco.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Sackeyfio, Rose A. (7. juni 2023). «Ama Ata Aidoo: the pioneering writer from Ghana left behind a string of feminist classics». The Conversation (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
  19. 1 2 3 University, Rose A. Sackeyfio Førsteamanuensis i engelsk og humanistiske studier ved Winston-Salem State. «Ama Ata Aidoo: den banebrytende forfatteren fra Ghana etterlot seg en rekke feministiske klassikere». afrika.no. Besøkt 13. mars 2025.
  20. ↑ «Aidoo, Ama Ata 'Chri... | African Poetry Digital Portal». africanpoetics.unl.edu. Besøkt 13. mars 2025.
  21. 1 2 3 4 Saba, Alix (13. juni 2023). «Ama Ata Aidoo (1942-2023)». African Studies Association Portal - ASA (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
  22. ↑ «New Social Sciences Faculty 2004». www.brown.edu. Besøkt 13. mars 2025.
  23. ↑ «African Love Stories: An Anthology». amazon.com. Besøkt 1. august 2010.
  24. ↑ «Nobody could tell me writing was a man’s job». TEXT (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
  25. ↑ «African Love Stories – an anthology, Ayebia.». Arkivert fra originalen 29. april 2013. Besøkt 24. april 2013.

Kilder

Eksterne lenker