Amanda og Herman

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

«Amanda og Herman», eller «Amandas begredelig endelikt» som den også heter, er en svensk skillingsvise og stammer fra et svensk skillingstrykk fra 1859. Mulig kan visa være eldre. Den er kjent i Norge fra 1890. I Astrid Lindgrens film Emil i Lønneberget, synger kjøkkenpiken Lina ofte denne sangen. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap.18 med Rita Engebretsen.

Teksten

1. Amanda satt med en krans i håret
   en engel mild som av luften båren,
   og Herman henne sin troskap svor,
   men falskhet ut i hans hjerte bor.
2. Amanda ganger seg ned i parken
   at plukke liljene hist på marken,
   og binde kranser av blad og blom,
   men akk forgjeves, ei Herman kom.
3. Amanda ganger se inn i lunden
   ser Herman kysse en mø på munnen
   for hennes øyne det ble så sort,
   da Herman gikk med den andre bort.
4. Å Herman, Herman å kom tilbake
   til din Amanda som du forsake,
   og Herman, Herman vend om igjen
   til din Amanda din fulltro venn.
5. Amanda borte er mine lengsler,
   den skjønne Ellen mitt hjerte fengsler,
   med deg jeg har nå for allid brutt
   gråt ei Amanda nå er det slutt.
6. Amanda segnet da ned på jorden
   o himmelens guder hva er jeg vorden
   ja har du glemt din Amanda så
   av Gud din straff vil du sikkert få.
7. Amanda ganger seg ned til stranden
   hun vinker svakt med den lille handen.
   Adjø, farvel du min falske venn,
   vi møtes atter i himmelen.

Kilder

• Gode gamle viser, Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982