Wikipedia:Stilmanual

Gode artikkeltitler

Velg en artikkeltittel som gjør artikkelen lett å finne. De fleste vil for eksempel søke etter Bill Clinton fremfor fødenavnet William Jefferson Blythe III.

Når en norsk navneform er vanlig, skal denne brukes i artikkeltittelen. Ikke lag norsk navn dersom dette ellers ikke er i bruk.

Artikkeltittelen bør som hovedregel være et substantiv eller en substantivfrase, altså et uttrykk der et substantiv er det viktigste ordet. Fellesnavn skal vanligvis være i entall og uten ubestemt artikkel. Unntak gjelder for biologiske organismer, se Hjelp:Organismer. Lister skal ha emnet gitt i ubestemt flertallsform, med en eller flere presiseringer:

Liste over norske navnedager

Flertydighet

Dersom artikkeltittelen er flertydig, kan man bruke et presiserende tillegg i parentes:

Bergen (Landkreis Celle)

Se også #Pekersider og #Hattnotis for behandling av flertydige titler. Også i brødtekst kan en sette presiserende tillegg i parentes.

Typografi i artikkeltitler

Dersom seksjonen #Typografi og formatering anbefaler bruk av kursiv i brødteksten, skal ordet også stå i kursiv i tittelen. Se Peer Gynt for et eksempel.

Seksjonsrekkefølge

Faste overskrifter og rekkefølge for hovedseksjonene (nivå 1) er:

• Ingress (Innledning uten overskrift)
• Artikkelens hoveddel, med én eller flere seksjoner
• Utmerkelser
• Verk (Bibliografi, Diskografi, Filmografi)
• Se også
• Fotnoter
• Referanser
• Litteratur (Kilder)
• Eksterne lenker

Ikke alle seksjoner er nødvendige i alle artikler. Se Einar Gerhardsen for eksempel på god struktur.

Ingress

En ingress brukes i lengre artikler og bør gi en kort og presis oppsummering av emnet. Den skal gjøre klart hva artikkelen handler om, og gi leseren motivasjon til å lese videre. Ingressen skal ikke ha overskrift. Anbefalinger for den første setningen er gitt i seksjonen #Innledningssetning.

Mange artikkeltyper bruker en standard infoboks med fakta-oppsummering, og denne skal i så fall plasseres øverst til høyre i artikkelen, i ingressen. Stilartiklene for spesielle artikkelemner gir anbefalinger om valg og bruk av infoboks.

Detaljer som ikke utdypes senere, bør ikke tas med i ingressen. Det er derfor vanligvis ikke behov for referanser i ingress-teksten, de kan plasseres i infoboksen og i hoveddelen.

Innledningen kan og bør inkludere ett enkelt bilde som illustrerer artikkelemnet, ofte som del av infoboksen. Bildet bør velges med spesiell omtanke, som «typisk leksikonbilde».

Hoveddel

Hoveddelen inneholder brødtekst strukturert i avsnitt, med eventuelle bilder, lister og tabeller. Se gjerne artikler om lignende emner for å hente inspirasjon! Mange artikkeltyper har anbefalte del-emner og standard oppsett også for hoveddelen, videre omtalt i stilartiklene for spesielle emner.

Lister og tabeller i brødtekst bør vanligvis være korte (fem til ti element), ellers bør man henvise til en egen listeside.

Utmerkelser

I biografier kan denne seksjonen liste eller omtale utmerkelser, ordener, dekorasjoner, medaljer, priser og andre hedersbevisninger.

Verk

I biografier kan seksjonen Verk gi en liste over kunstverk som personen har laget eller medvirket til. For en liste av bokverk kan en bruke en mer spesifikk seksjonstittel Bibliografi. For musikere kan en gjerne bruke Diskografi og for skuespillere Filmografi.

Seksjonen bør inneholde en punktliste ordnet kronologisk. Se #Referanser for råd om formatering av bokreferanser.

Bruk gjerne «(utvalg)» i seksjonstittelen hvis det er for mange verk til å kunne liste opp alle.

Se også

Seksjonen brukes til å gi informasjon om krysslenker (interne Wikipedia-lenker) som kan gi ytterligere informasjon om artikkelemnet. Det er vanligvis ikke nødvendig å liste lenker som har vært brukt tidligere i artikkelen.

Lenkene presenteres som en uordnet punktliste, uten bruk av alternativ lenketekst (engelsk: piping) eller omdirigeringer. Som for en #Pekerside, kan hver lenke ha et kort, forklarende tillegg, uten bruk av lenker.

Fotnoter

Seksjonen kan brukes til å gi fotnoter med forklarende tillegg. Vurder gjerne om tillegget like gjerne kan bakes inn i brødteksten, for å lette lesingen. Innholdet i seksjonen genereres automatisk, uten spesielle stilkrav.

Se siden Norge for eksempel på bruk av fotnoter.

Referanser

Wikipedia bruker fotnotesystemet også til referanser, så innholdet i seksjonen Referanser genereres automatisk. Se også #Bruk av referanser.

Litteratur

Seksjonen lister bokverk brukt som kilde for artikkelen, og tittelen kan være både Litteratur og Kilder. Listen kan også inneholde bøker som er anbefalt til videre lesing. Det er mulig, om enn noe uvanlig, å bruke en egen seksjon Videre lesning. Den bør eventuelt komme etter Litteratur.

Presentasjonen bør være en punktliste, ordnet kronologisk etter utgivelsesår.

Se #Referanser for formatering av bokreferanser.

Eksterne lenker

Seksjonen brukes til å gi informasjon om et mindre antall eksterne lenker som kan gi ytterligere informasjon om artikkelemnet. Husk at Wikipedia ikke er en lenkesamling!

Lenkene presenteres som en uordnet punktliste. For retningslinjer om nettsteder som kan brukes, se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker.

Geografisk posisjon

Artikler om geografiske steder kan gi en posisjon i øvre høyre hjørne av artikkelen. Koordinatmalen sørger for korrekt formatering og gir en lenke til nettsiden GeoHack, som lister en rekke karttjenester. Se Oslo for eksempel på bruken.

Hattnotiser

En hattnotis er en kort notis brukt for å henvise til en relatert artikkel. Der en artikkeltittel er flertydig, kan en hattnotis på toppen av artikkelen gjøre det mulig å navigere til et emne som deler artikkelnavnet, eventuelt en pekerside. Det er flere varianter av slike hattnotiser, se eksempler i artiklene Florida og Kurvball. En hattnotis kan også gjøre oppmerksom på en omdirigering, som brukt i Immanuel Kant. Hattnotiser på toppen av en artikkel brukes kun når det er en viss sjanse for at leseren har kommet til feil artikkel.

En seksjonsnotis er en hattnotis brukt i toppen eller bunnen av en seksjon. Rett etter en overskrift viser seksjonsnotisen til en utdypende artikkel, slik den er brukt i denne seksjonen. I slutten av en seksjon kan en notis Se også gi lenke til en artikkel med ytterligere informasjon.

En hattnotis bør være kort og konsis, uten rød lenke, uten omdirigering.

Infobokser

Ideelt bør alle artikler ha en infoboks som oppsummerer viktige fakta. Der en passende infoboks er tilgjengelig, skal denne brukes. Plassering skal alltid være til høyre øverst i artikkelrommet, under en eventuell koordinatmal og hattnotis.

For en oversikt over tilgjengelige infobokser, se Kategori:Infobokser. Mange sider gir eksempler på bruken, inkludert Henrik Ibsen, slaget ved Waterloo og hestehov.

Kategorier

Alle artikler skal kategoriseres. Kategorier brukes for å gruppere artikler med en felles sentral karakteristikk, og en artikkel kan tilhøre flere kategorier. Den mest relevante kategorien bør plasseres først.

Artikler skal vanligvis ikke dobbeltkategoriseres, det vil si ikke samtidig tilhøre to kategorier der den ene inneholder den andre. Se den utdypende artikkelen for omtale av gyldige unntak samt generelle råd om kategorisering.

Navigasjonsmaler

Navigasjonsmaler brukes for en sammenstilling av relaterte Wikipedia-artikler, slik at leseren lett kan navigere mellom disse. Slike menyer skal kun inneholde eksisterende sider og skal ikke bruke omdirigeringer. For en oversikt over tilgjengelige maler, se Kategori:Navigasjonsmaler.

Vinterkrigen
Taipale – Tolvajärvi – Suomussalmi – Salla – Petsamo – Summa 1 – II. armékorps’ motangrep – Kelja – Raatteentie – Kuhmo – Kollaa – Summa 2 – Honkaniemi – Sjømilitære operasjoner

Den vanligste formen for en navigasjonsmal plasseres nederst i en artikkel, kun etterfulgt av kategorier. Se nederst i denne artikkelen for et eksempel.

Kampanjebokser og navigasjonsbokser er to typer navigasjonsmaler som kan plasseres til høyre i artikkelrommet for å gruppere relaterte artikler i tid eller rom. Til høyre vises en kampanjeboks brukt i artikler om den finske vinterkrigen.

Navigasjonsmenyen i høyre topp i denne artikkelen er laget spesielt for hjelpesystemet, og denne menytypen skal ikke brukes i andre sammenhenger.

God lenkebruk

Ord og begrep som kan trenge nærmere forklaring eller en mer detaljert omtale, kan lenkes der dette er naturlig. Lenk til relevante ord og sentrale begrep, og unngå å lenke til vanlige ord. Hva som er «sentralt begrep» og hva som er «vanlig ord», vil avhenge av sammenhengen.

Et ord lenkes vanligvis bare én gang i en artikkel. Unntak kan være i omfattende artikler, der det kan være hensiktsmessig å gjenta en lenke lenger ute i artikkelen.

Lenkeklarhet

Ved bruk av en alternativ lenketekst bør lenketeksten være slik at leseren kan ha en formening om hva det lenkes til, uten å måtte flytte muspekeren over lenken. Vær spesielt varsom med å bruke en eksisterende artikkeltittel som lenketekst og så la lenken gå til en side med en annen tittel. En omformulering kan ofte gjøre lenken klarere.

Texas er en [[USAs delstater|delstat]] i USA.	delstat
Texas er en av [[USAs delstater]].	USAs delstater

Lenkepresisjon

Lenk til den artikkelen som gir mest mulig spesifikk informasjon.

[[Norges flagg]]	Norges flagg
[[Norge]]s [[flagg]]	Norges flagg

Overlenking og underlenking

Overdreven lenkebruk kan være distraherende, og overlenking er en betegnelse for bruk av for mange krysslenker. Unyttige lenker tar oppmerksomheten bort fra de nyttige.

Tilsvarende er en artikkel underlenket dersom den mangler lenker som kunne ha vært nyttige.

Det er vanskelig å definere klart hvor grensene går mellom underlenking, god lenkebruk og overlenking. Bruk skjønn, og bruk lenker med omtanke!

Lenking til årstall og datoer

Wikipedia har egne artikler for tidsperioder (1810-årene), årstall (1905) og datoer (1. juli), og vanligvis lenkes det ikke til disse.

For en fullstendig dato med spesiell tilknytning til artikkelemnet vil det være relevant å lenke, slik at en leser kan sette en hendelse inn i en tidssammenheng. Også når dag og måned, uten årstall, har en spesiell betydning for artikkelemnet, vil en lenke være hensiktsmessig:

Tafjord-ulykken fant sted natt til 7. april 1934.

Uavhengighetsdagen den 4. juli er USAs nasjonaldag.

Ikke minst bør en dato lenkes hvis det er relevant å nevne artikkelemnet i listen over begivenheter i dato-artikkelen.

Et eksempel der det ikke er anbefalt å tidslenke, er i artikkelen Folketingsvalget 2011: Valget fant sted 15. september 2011, men datoen er ikke spesielt knyttet til emnet. Valget arrangeres på ulike datoer fra gang til gang.

God referansebruk

Krav til verifiserbarhet gjør at alle opplysninger som kan bestrides, skal ha kilde. Kilder er spesielt viktige for kontroversielle påstander og for fakta som ikke er allment kjent.

Hva som er en god og pålitelig kilde, kan være diskutabelt. Generelt er det viktig å utvise kildekritikk. Det er ikke etablert enighet på denne wikipediaen om hvordan og hvorfor kilder brukes, men den utdypende artikkelen gir råd som mange bidragsytere mener bør være retningsgivende.

Kildeopplysninger skal være så presise og utfyllende som mulig, slik at det er mulig å gjenfinne kilden.

Formatering av referanser

Bruk av kilde-maler vil sikre at referanser blir rett formatert. Se seksjonen #Litteratur for eksempler. Forfatternavn kan skrives både på vanlig form («Henrik Ibsen») og invertert («Ibsen, Henrik»), men vær konsekvent.

Alle referanser skal samles i seksjonen Referanser. Eksterne lenker skal derfor ikke brukes som referanse direkte i teksten. Referanser skal ikke gis i parentes.

Ekstern lenke som feilaktig referanse.

Ekstern lenke som korrekt referanse.

Slaget sto i 1812 (V. Bjørklund: Den sanne historien, 1986)

Plassering av referanser

Fotnotesystemet lager et notetegn med tall i hakeparentes. Hvis referansen gjelder en hel setning eller periode, plasseres notetegnet etter setningsterminatorer (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn), delsetningsterminatorer (komma, semikolon) og andre skilletegn (parenteser, anførselstegn, enkle og doble hermetegn).

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ.^[1]

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.^[2]

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ,^[3] men kan også ha andre betydninger.

Referansen 1 gjelder hele setningen, referanse 2 gjelder alle setningene før notetegnet, og referanse 3 gjelder for delsetningen før komma.

En referanse gitt uten tilknytning til tegnsettingen gjelder ordet eller uttrykket før notetegnet.

OSS^[4] er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ.

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ^[5].

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»^[6], forkortet FAQ.

Referansen 4 gjelder ordet OSS, referanse 5 ordet FAQ, og referanse 6 gjelder uttrykket «Frequently Asked Question».

Det skal ikke være mellomrom mellom notetegnet og tegnet eller ordet foran.

Manglende referanser

Artikler med manglende kildeopplysninger kan bli flagget med {{trenger referanse}}, {{referanseløs}}, {{kildeløs}}, {{nøyaktighet}} eller {{objektivitet}}. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Vær spesielt nøye med kildeopplysninger i omtale av levende personer.

Lister

Liste-artikler gir en strukturert oversikt over en gruppe av relaterte artikler, som i Liste over britiske monarker. Artikkelen skal ha en innledning som presenterer gruppen som helhet. Hoveddelen er en punktliste eller tabell, der hver oppføring viser til en separat artikkel. Listen kan være uferdig, men skal være mulig å gjøre komplett.

Pekersider

En pekerside gir en oversikt over artikler med likelydende artikler, organisert som en punktliste. Artikkelen starter ofte med en ufullstendig setning, som avsluttes med et kolon. Et eksempel er Annie.

Punktlisten skal kun ha én lenke i hver linje og ikke ha omdirigering eller alternativ tekst i lenken. Komma eller tankestrek kan brukes etter hver lenkeoppføring.

Omdirigeringssider

Omdirigeringssider kan brukes for å hjelpe leseren til rett artikkeltittel, for eksempel der et emne er kjent under flere navn. I noen tilfeller vil det være mulig å gjøre en omdirigeringsside om til en selvstendig artikkel, og slike sider kan merkes med {{O med muligheter}}.

Bildeplassering

Som hovedregel bør bilder ikke plasseres på venstre side, da dette bryter margen i brødteksten og gjør lesing vanskelig. Har en mange bilder som er relevant for artikkelen, kan disse plasseres i et galleri.

Bildetekst

Alle bilder skal ha en bildetekst som forteller hva bildet viser, og hvorfor det er relevant for artikkelen. En god bildetekst er viktig for å skape interesse! La teksten være konsis, med korte setninger. Overdreven bruk av lenker kan fort virke rotete.

Til bilder av kunstverk skal det følge informasjon om kunstner, tittel på verket og årstall.

Dersom bildedatabasen knytter vilkår til bruk av bildet, skal teksten ta hensyn til dette. Dette gjelder spesielt der det er krav om å oppgi fotograf, som kan gjøres med {{byline}}.

Fet skrift

Fet skrift som dette brukes i innledningssetningen til å utheve artikkeltittelen og forkortelser av denne. Slik utheving kan også benyttes til ord som er nært knyttet til artikkeltittelen, inkludert alternative navn og skrivemåter i bruk på norsk. Fet skrift bør ikke brukes til andre formål.

Kursiv skrift

Kursiv skrift som dette har en rekke bruksområder:

• Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, leksika, filmer, komposisjoner med flere deler, CD-er og plater, radio- og tv-programmer, videospill og teaterstykker.

Den franske avisen Le Monde.

• Bokstaver, når de refereres til som bokstaver:

En stemt p er en b.

• Ord, når man refererer til ordet i seg selv og ikke betydningen av det:

En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.

• Vitenskapelige slekts- og artsnavn:

Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.

• Kallenavn som står alene, uten fullt navn:

Kniksen spilte 25 landskamper.

• Ord og uttrykk som ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok). Også spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk kan settes i kursiv første gang de brukes:

En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er observert i 1917.

• Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia.

Sirkel (fra latin circus, «krets») er en figur.

• Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.

Han var ikke fascist.

Understrekning

Understreking som dette skal ikke brukes.

Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har flere bruksområder:

• Ved #Sitering.
• Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt:

«Kunstverkene» som barna lagde

De såkalte kunstverkene som barna lagde

De såkalte «kunstverkene» som barna lagde

• Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler.

Ibsen skrev diktet «Edderfuglen»

• Navn på kunstverk:

«Sinnataggen» av Gustav Vigeland.

• Navn på fartøy, se også Wikipedia:Navnekonvensjoner#Fartøynavn:

RMS «Titanic»

• Kallenavn på personer, når dette er oppgitt sammen med fullstendig navn:

Roald «Kniksen» Jensen

Andre former for anførselstegn, som " ", skal ikke brukes. Et unntak gjelder inne i sitat, se #Siteringer.

Tankestrek

Tankestrek er et skilletegn med flere bruksområder:

• I betydning fra/til. Det skal ikke være blanke rundt tegnet:

1814–1819

4–5 kilometer

• I punktlister i pekersider. Alternativt kan en bruke komma.

Theodor Blank – tysk politiker.

• Ved #Siteringer, hvis sitatet er bearbeidet.

Anførselstegn versus kursiv

Bruk av anførselstegn og kursiv kan være vanskelig å holde fra hverandre, og her er noen tommelfingerregler.

• Tittelen på en samling skal stå i kursiv, mens tittelen på hvert verk i samlingen skal stå i anførselstegn.

Sangen «Here Comes the Sun» fra albumet Abbey Road.

Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!

Artikkelen «Audun Hugleiksson» i Norsk biografisk leksikon.

TV-episoden «The Late Captain Pierce» i TV-serien M*A*S*H.

Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.

• En komposisjon med flere satser og en sangsyklus skal første gang den nevnes siteres med fullt navn i kursiv:

Symfoni nr. 9 i d-moll op. 125

Konsert for cembalo, fløyte, fiolin, orkester og basso continuo i a-moll BWV 1044

Her er gitt både navn, toneart og opusnummer. Videre i teksten kan komposisjonene omtales som Beethovens 9. symfoni og Bachs trippelkonsert, uten kursiv. Enkeltsatser og enkeltsanger settes i anførselstegn:

«Andante con moto»

«Veslemøy ved rokken»

Et unntak gjelder for betegnelsen Finale, som ikke fremheves. Betegnelsen markerer bare sluttsatsen på en komposisjon med flere satser og er ikke en satskarakteristikk.

Ingen utheving

Det skal ikke brukes utheving i følgende, verken kursiv eller anførselstegn:

• Navn på rollefigurer.

Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane.

• Lånord.

Det var timeout i en håndballkamp.

• Firmanavn.

Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen.

Siteringer

Siteringer gjengis i anførselstegn. Ved lengre sitat kan en bruke {{sitat}}. Sitert tekst skal gjengis ordrett, også eventuelle skrivefeil i teksten. Ved skrivefeil kan man bruke {{sic}} for å indikere feil i originalteksten. Den siterte teksten bør ha referanse.

«Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.^[1]

Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek, det vil si tankestrek:

– Vi legger ned i Asker, sa Hansen.

Inne i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:

«Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.

Tall

Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives i brødtekst vanligvis med bokstaver. Der et intervall går over tolv, kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall. Den samme regelen gjelder også ordenstall.

ti–femten

10–15

Den tiende dagen

Tall som har flere enn fire siffer, grupperes med mellomrom i grupper på tre, regnet fra desimalkommaet. Punktum skal ikke brukes. Desimaltegnet er komma, ikke punktum.

25 000

25000

3,141 592 65

Firesifrede tall kan skrives med eller uten mellomrom, der det siste er å foretrekke.

For tallstørrelser med måleenhet skal det være et mellomrom mellom tallet og måleenheten:

Avstanden var 10 m, vekten var 15 kg.

Også før prosent- og promilletegn skal det være et mellomrom:

Tallene var 10,5 % og 2 ‰.

Det skal være mellomrom før enheten grader celsius, men ikke foran pseudoenheten grad for vinkler, når denne brukes isolert:

Temperaturen er 210 °C.

Vinkelen er 210°.

Mellomrom i en tallstørrelse bør lages slik at denne ikke kan deles over to linjer i teksten. Dette gjøres ved å bruke hardt mellomrom: Ett mellomrom kan lages med hjelp av  , flere ved hjelp av {{nowrap}}. Automatisk formatering av heltall kan gjøres ved hjelp av {{formatnum: }}. Denne funksjonen er imidlertid laget for bruk av punktum som desimaltegn og komma som tusenskille, og dette fungerer dårlig for desimaltall på norsk.

12 345	12 345
{{nowrap|12 345,6 kg}}	12 345,6 kg
{{formatnum:1234567890}}	1 234 567 890

Datoer

Datoer skrives vanligvis på tallform, uten blanke inne i et firesifret årstall:

12. januar 1910

For en tidsperiode bør en eventuell første dato forkortes så mye som mulig, uten å skape tvetydighet:

1.–10. januar 1900

1. januar–10. februar 1900

1. januar 1900–10. februar 1901

Skilletegnet er tankestrek, uten blanke rundt.

Årstall før vanlig tidsregning skal etterfølges av enten «f.Kr.» eller «fvt.», uten mellomrom:

1. januar 31 f.Kr.

1. januar 31 fvt.

Årstall etter vanlig tidsregning kan markeres med enten «e.Kr.» eller «evt.» dersom artikkelen inneholder årstall både før og etter vanlig tidsregning eller dersom tvetydighet kan oppstå. Valgt form (kristen eller sekulær) bør brukes konsekvent innenfor den enkelte artikkel:

31 f.Kr.–10 e.Kr.

31 fvt.–10 evt.

Språkrådet anbefaler å skrive -tallet om århundrene og -årene om tiårene.

Det skjedde på 1700-tallet.	Fra og med 1700 til og med 1799.
Det skjedde i 1830-årene.	Fra og med 1830 til og med 1839.
Det skjedde i 1700-årene.	Fra og med 1700 til og med 1709.

Klokkeslett

Klokkeslett skal vanligvis gis etter 24-timersuret. Som skilletegn benyttes kolon eller punktum, men dette kan også utelates i klokkeslett med fire siffer:

kl, 07:30

kl. 21.30

kl. 2130

kl. 739

For klokkeslett i andre tidssoner bør den lokale tiden brukes og tidssonen oppgis:

Ulykken skjedde kl. 16.05 MSK.

Hvis artikkel om den aktuelle tidssonen mangler, kan UTC-differansen benyttes:

Ulykken skjedde kl. 16.05 UTC+4.

For en oversikt, se Kategori:Tidssoner. Bruk helst hardt mellomrom mellom klokkeslett og tidssone, for å forhindre linjebrytning.

Geografiske koordinater

I brødtekst kan geografiske koordinater formateres ved hjelp av {{koord}}. Se #Geografisk posisjon.