| Amara plebeja | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Amara plebeja Gyllenhaal, 1810 | |||
| Synonymi | |||
| Harpalus plebeja | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Løpebiller | ||
| Slekt | Amara | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia finnes i Norge | ||
Amara plebeja er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
Amara plebeja finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia til Sibir. Finnes i Norge og er ganske vanlig.
Amara plebeja er mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår, men de har et stort porepunkt i framkanten, mellom den korte scuttelarrillen og sømmen. Dekkvingenes riller er kraftigere helt bak ved spissen, og rillenes mellomrom er opphøyde. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Sporen i spissen av leggen (tibia) på frambeinet med to små ekstra tenner, det vil si tre spisser.
Amara plebeja finnes helst på litt fuktige gressmarker, på lokaliteter med leireholdig grunn. Den påtreffes også i kulturlandskapet og i villahager. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
