| Anders Johan Lexell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. des. 1740 Åbo (Sverige) | ||
| Død | 11. des. 1784 St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet) | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Kungliga Akademien i Åbo (–1760) | ||
| Doktorgrads- veileder | Jakob Gadolin | ||
| Far | Jonas Lexell | ||
| Nasjonalitet | Sverige Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Smolenskaya lutherske kirkegård | ||
| Medlem av |
| ||
| Arbeidssted | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1768–1784) Uppsala universitet (1760–1763) Kungliga Akademien i Åbo (1763–1768) | ||
| Fagfelt | Astronomi, trigonometri, matematikk | ||
| Doktorgrads- avhandling | Aphorismi mathematico-physici | ||
| Kjent for | Disquisitio de inuestiganda vera quantitate parallaxeos solis, ex transitu Veneris ante discum solis anno 1769, cui accedunt animaduersiones in tractatum D/1770 L1 (Lexell) Lexell's theorem | ||
Anders Johan Lexell (født 24. desember 1740 i Åbo, død 11. desember 1784 i Petersburg) var en finsk vitenskapsmann og astronom.
Anders Johan Lexell var sønn av gullsmedsmesteren og riksdagsmannen Jonas Lexel og hans første kone, Magdalena Catharina Björkegren, datter av assessoren Anders Björkegren og Margareta Catharina Wittfooth. Slekten Lexell har sitt nav fra Lexe gård utenfor Gävle og flyttet til Åbo med Anders Johan Lexells far.
Lexell ble dosent i matematikk ved universitetet i Åbo i 1763. Lexell henvendte seg til vitenskapsakademiet i Petersburg i 1769 med en forespørsel om å få delta i de vitenskapelige arbeidene med observasjonen av Venuspassasjen. Resultatet kunngjorde han i et notat i 1772, og ifølge hans beregninger skulle solens parallakse være 8,68".
Lexell fortsatte sitt astronomiske arbeid i Petersburg hvor han hovedsakelig konsentrerte seg om studier av kometbanene, og publiserte en avhandling om dette.
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Anders Johan Lexell i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.