| Andrea Pozzo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1642 Trento (Prince-Bishopric of Trent, Habsburgmonarkiet) | ||
| Død | 31. aug. 1709 (66 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, arkitekt, medlem av katolsk orden, tegner | ||
| Søsken | Jacopo Antonio Pozzo Giuseppe Barbieri | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Jesuitenkirche | ||
Andrea Pozzo (født 30. november 1642 i Trento død 31. august 1709 i Wien) var en katolsk lekbror tilhørende jesuittordenen, og maler, arkitekt og kunstteoretiker.
Etter å ha inntrådt i jesuittordenen utførte Pozzo en rekke religiøse utsmykninger i Genova. Pozzos virtuose trompe l'œil-malerier kan studeres i kirker i Roma, Torino, Arezzo og Modena. I Roma ble han berømt for sine skinnperspektiver i Il Gesù og Sant'Ignazio. Med sitt kombinerte alter og gravmæle til jesuittordenens grunnlegger, Ignatius av Loyola (1491-1556), i Il Gesù skapte Pozzo et overdådig monument av polykrom marmor og forgyldninger.
Langskipets freske och skinnkuppelen i Sant'Ignazio er Pozzos mest betydelige verk. Fresken er den første fullskalige quadraturaen. Ved et spesifikt punkt på kirkegulvet oppleves illusjonen av taket som komplett. Det samme gjelder for skinnkuppelen. En samtidig kritikk var at besøkere opplevde seg lurte av den fullstendige illusjonen som så brytes i varierende grad avhengig av hvortil i kirkerommet man beveger seg.
Pozzo tegnet også katedralen i Ljubljana, Den hellige Ignatius' kirke i Dubrovnik og Universitetskirken i Wien. Hans avhandling Perspectiva Pictorum utøvfe meget stor innflytelse i hele Europa.