Andreas Lachmann

Andreas Lachmann
Født22. nov. 1685Rediger på Wikidata
Strømsø
Død21. okt. 1752Rediger på Wikidata (66 år)
Grefsen
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
Embete
BarnHenrik Lachmann
GravlagtGamle Aker kirke

Andreas Lachmann (1685–1752) var en norsk jurist og lagmann på Opplandene 1712–1752.

Slekt

Han var sønn av toller i Drammen Henrik Lachmann, som var av tysk, adelig avstamning. Moren (død 1740) var datter av assessor Anders Simonsen. Lachmann ble i 1715 gift med Christiane Munch (1692–1725), datter av biskop Hans Munch. I 1731 giftet han seg på nytt med Else Huitfeldt, datter av kommandør Ivar Huitfeldt. I det første ekteskapet hadde han en sønn Hendrich Lachmann (mars 1718-), som ofte er blitt forvekslet med sønnen av 2. ekteskap Henrik Lachmann, offiser og amtmann i Smålenene. I det andre ekteskapet hadde han også datteren Kirstine Lachmann (død 1757), gift med offiseren Michael Wilhelm Sundt (1729–1759).

Liv

Lachmann ble student i 1701 og baccalaureus i 1702. Han studerte deretter rettsvitenskap både i Danmark-Norge og i utlandet.

I februar 1712 fikk han bestalling som viselagmann på Opplandene, med ekspektanse på lagmannsstillingen, altså rett til å etterfølge den daværende lagmannen Peder Blichfeldt. Da denne døde allerede i oktober samme år, ble han lagmann og forble i denne stillingen til sin død.

Lachmann var medlem av overhoffretten fra 1713, hvor han utnevnt til assistentråd i 1717. Han ble kanselliråd i 1719, justisråd i 1733 og etatsråd i 1744. I 1731 ble han medlem av kommunalkommisjonen i Christiania, som virket i flere år og ordnet byens kommunale administrasjon på forskjellige områder.

Presten Otto Holmboe omtaler ham i sine opptegnelser som en «brav og ræsonnabel Mand», og hans begravelse som «den ræsonnableste Begravelse, som her har været». Holmboe fikk 30 riksdaler og kapellanen Johannes Green 15 daler.

Eiendom

Lachmann kjøpte i 1721 gården Vestre Grefsen i Aker, hvor han døde. Her har åsen Lachmannsfjell og Lachmanns vei navn etter ham. Ved arv og kjøp eide han også hele gården Disen i Aker.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Huitfeldt, H. J. (1. januar 1880). «Gravskrifter fra Akers Kirke.». Personalhistorisk Tidsskrift (på dansk): 56–79. ISSN 2445-4958. Besøkt 31. mars 2026.
  3. ↑ Tullin, Christian Braunmann (1972). Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter. Gyldendal. s. 266. ISBN 8205009074.
  4. ↑ Daae, Ludvig (1924). Det gamle Christiania. no: Cappelen. s. 74.
  5. ↑ «Stiftsprovst Dr. Theol. Otto Holmboes Dagbogs-Optegnelser 1751–1773», i Historisk Tidsskrift (1880), s. 117.
  6. ↑ Til fots i Oslomarka, Drammens Nordmark og Stormarka. Gyldendal. 1964. s. 184.
  7. ↑ Sollied, Henning (1947). Akersgårder. [s.n]. s. 152.

Litteratur