| Grevskapet (fyrstedømmet, hertugdømmet) Anhalt | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Grafschaft (Fürstentum, Herzogtum) Anhalt | |||||||
| |||||||
| Grunnlagt | 1806 | ||||||
| Opphørt | 1918 | ||||||
| Hovedstad | Dessau | ||||||
| Areal | 2 299 km² | ||||||
| Befolkning | 351 045 (1925) | ||||||
| Bef.tetthet | 152,69 innb./km² | ||||||
| Styreform | Fyrstedømme | ||||||
| Statsoverhode | Hertug (inntil 1918) | ||||||
| Offisielle språk | Tysk | ||||||
| Statskirke | Ukjent | ||||||
| Eksisterte | 1212–1252 1570–1603 1863–1918 | ||||||
| Valuta | Ukjent | ||||||
Anhalt er en historisk region i det sentrale Tyskland, mellom Harzfjellene og elven Elben. Regionen utviklet seg ut fra distriktene Schwabengau og Gau Serimunt innenfor det tysk-romerske rike på 1000- og 1100-tallet, da det delvis østsaksiske og delvis svebiske huset Askanien ble besittere av området. I 1212 ble Anhalt et grevskap, under greve Henrik I. I 1570 ble deretter Anhalt et fyrstedømme, før det i 1863 ble et hertugdømme.
Under opprettelsen av Weimarrepublikken i 1918, ble hertugdømmet avløst av Fristaten Anhalt. Fristaten opphørte de facto å eksistere i 1933 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil slutten av andre verdenskrig i 1945.
I 1945 ble regionen innlemmet i provinsen Sachsen. I 1946 skiftet denne navn til provinsen Sachsen-Anhalt. Etter den formelle oppløsningen av Fristaten Preussen i 1947, ble denne reorganisert som den nye delstaten Sachsen-Anhalt. I 1949 ble regionen Anhalt en del av Den tyske demokratiske republikk og under oppløsningen av landene i 1952, havnet Anhalt delvis i Bezirk Halle og dels i Bezirk Magdeburg.
Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble regionen igjen en del av Sachsen-Anhalt. Navnet Anhalt overlevde i Landkreis Anhalt-Zerbst (1994–2007) og er siden 2007 å finne i Landkreis Anhalt-Bitterfeld. Den evangeliske landskirke i Anhalt har ennå den dag i dag sitt virkeområde i den historiske regionen Anhalt.
| År | Innbyggere | Areal i km² |
|---|---|---|
| 1818 | 122 447 | 2 299 |
| 1864 | 193 046 | |
| 1875 | 213 565 | |
| 1905 | 328 007 | |
| 1925 | 351 045 | |
| mai 1939 | 436 213 | 2 314 |
Hovedstaden Dessau hadde 54 898 innbyggere i 1905.
Anhalt var frem til 1932 inndelt i 5 landkretser (Landkreise). Landkretsene var inndelt i kommuner (Gemeinden) og kommunefrie bezirke. De sistnevnte var igjen inndelt i slottsbezirke (Schloßbezirke), skogsbezirke (Forstbezirke), domenebezirke (Domänenbezirke) og riddergodsbezirke (Rittergutsbezirke). Tabellen nedenfor viser statistikken for 1. desember 1900 og 1. desember 1910.
| Krets | Areal | Innbyggere | Kommuner | Bezirke | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1900 / 1910 | 1900 | 1910 | 1900 | 1910 | 1900 | 1910 | |
| Landkreis Ballenstedt | 331,78 | 30 294 | 31 179 | 20 | 15 | ||
| Landkreis Bernburg | 396,91 | 93 386 | 90 736 | 45 | 16 | ||
| Landkreis Dessau | 424,59 | 85 573 | 94 854 | 59 | 21 | ||
| Landkreis Köthen | 343,13 | 53 691 | 55 043 | 79 | 43 | ||
| Landkreis Zerbst | 802,97 | 53 141 | 59 316 | 79 | 24 | ||
| Sum | 2 299,38 | 316 085 | 331 128 | 282 | 119 | ||
De 16 største byene i 1939:
| By | Innbyggere |
|---|---|
| Dessau | 117 110 |
| Roßlau | |
| Bernburg | 40 732 |
| Köthen | 32 037 |
| Zerbst | 22 149 |
| Coswig | 12 645 |
| Jeßnitz | 11 817 |
| Leopoldshall | 7 485 |
| Ballenstedt | 6 729 |
| Raguhn | 6 038 |
| Güsten | 5 997 |
| Nienburg | 5 961 |
| Hecklingen | 5 183 |
| Kochstedt | 5 173 |
| Gernrode | 4 457 |
| Radegast | 1 896 |
Andre byer: