Anna Pelt
| Anna Pelt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. jan. 1640 Amsterdam | ||
| Død | 27. jan. 1692 (52 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Godseier | ||
| Ektefelle(r) | Cort Adeler (1662–) | ||
| Barn | Sophie Amalie Adeler Frederik Christian Adeler Suzanne Elisabeth Adeler Frederikke Amalie Adeler | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Anna Pelt (født 3. januar 1640, død 27. januar 1692) var en hollandskfødt kvinne og godsbestyrer, admiral Cort Adelers annen kone.
Hun var datter av kjøpmann Aernout Pelt og Susanna van Gansepoel, begge tilhørende solide handelsborgerskapsfamilier i Amsterdam. Den 25. juli 1662 ble hun i Amsterdam gift med den norskfødte sjøffiser Cort Adeler som var vendt tilbake til de forente Nederlandene etter tolv års tjeneste i den venetianske marine. Annas far var død i 1651, men moren deltok i bryllupsfestlighetene som også huset mange fornemme menn, deriblant en del medlemmer av de nederlandske herrestater.
I 1660-årene bosatte paret seg på Christianshavn ved København. Anna Pelt ble enke da Cort Adeler døde den 5. november 1675. Han hadde tidligere solgt sitt gods til broren Niels Adeler, men Anna fikk kjøpt det tilbake etter ektemannens død. Fra Christianshavn overvåket hun som enke bestyrelsen av Gjemsøgodset i Bratsberg i Norge. Den daglige ledelse var dog overlatt til en fullmektig og hans ansatte.
Barn
- Susanne Elisabeth (1663–1685), gift med sjøoffiser Frederik Eiler Giedde (1641–1717)
- Sophia Amalie, gift med offiser og senere riksgreve, Adam Frederik Trampe (1650–1704)
- Frederikke Amalie (1667–1712), gift med oversekretær Bolle Luxdorph (1643–1698)
- Frederik Christian Adeler (1668–1726), gehejmeråd, gift med Henriette Magrethe von Lente (1676–1703)
Referanser
- 1 2 3 Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Lars Aas, Per Fregner (1943). Cort Adeler: den norske sjøhelt. Høvik: Høvik bokhandel. s. s. 73–74.
- ↑ J. A. Fridericia (1887). «Adeler, Cort Sivertsen». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. runeberg.org. Besøkt 5. juni 2018.
- ↑ Øystein Rian (1997). Bratsberg på 1600-tallet : stat og samfunn i symbiose og konflikt. Oslo: Universitetsforlaget. s. s. 120–130. ISBN 8200225194.