Anna Seghers

Anna Seghers
Født	Netty Reiling, Netti Reiling; 19. nov. 1900; Mainz
Død	1. juni 1983 (82 år); Øst-Berlin; Berlin
Beskjeftigelse	Romanforfatter, motstandskjemper, skribent
Akademisk grad	Doktorgrad (1924–)
Utdannet ved	Universitetet i Heidelberg (–1922); Universität zu Köln (–)
Ektefelle(r)	Johann Lorenz Schmidt (1925–)
Far	Isidor Reiling
Mor	Hedwig Reiling
Barn	Pierre Radvanyi; Ruth Radvanyi
Parti	Kommunistische Partei Deutschlands (1928–); Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Nasjonalitet	Øst-Tyskland; Det tyske riket
Gravlagt	Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Medlem av	Akademie der Künste der DDR; Association of Proletarian-Revolutionary Authors (1928–); Q1596407; Deutscher Schriftstellerverband;
Utmerkelser	16 oppføringer Æresborger av Berlin (1975; Øst-Berlin); Karl Marx-ordenen; Fedrelandets fortjenstorden i gull; DDRs nasjonalpris; Grand Star of People's Friendship (1970); Johannes-R.-Becher-medaljen; Arbeidets røde fanes orden; Kleist-prisen (1928); Stalins fredspris; Held der Arbeit; Oktoberrevolusjonsordenen (1980); Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1959); Ordenen folkenes vennskap (1975); Fedrelandets fortjenstorden i sølv; Honorary citizen of Mainz (1981); Karl Marx-ordenen
	Anna Seghers på Commons

Anna Seghers (egentlig Netty Radványi, fødenavn Reiling, født 19. november 1900 i Mainz, død 1. juni 1983 i Berlin) var en tysk forfatterinne.

Liv

Anna Seghers var det eneste barnet til kunsthandleren Isidor Reiling og hans kone Hedwig (født Fult). Familien bekjente seg til ortodoks jødedom. Den mest benyttede bok i hjemmet var allikevel Luthers bibel. Anna gikk fra 1907 på en privatskole, deretter på en høyere pikeskole fra 1910. I første verdenskrig bidro hun med krigshjelp. I 1920 tok hun eksamen artium og studerte senere i Köln og Heidelberg, der hun fordypet seg i historie, kunsthistorie og sinologi. I 1924 gikk hun ut fra Heidelberg universitet med en doktoravhandling om jøden og jødedommen i Rembrandts verk.

I 1925 giftet hun seg med den ungarske sosiologen László Radványi. Ekteparet flyttet til Berlin og fikk to barn.

Anna Seghers valgte pseudonymet sitt etter den nederlandske maleren Hercules Pieterszoon Seghers. Hennes første roman ble utgitt i 1928. I samme år ble hun medlem i KPD, det tyske kommunistpartiet. Etter nazistenes maktovertagelse ble hun kortvarig arrestert. Bøkene hennes ble forbudt og brent av nazistene. Seghers emigrerte med sin familie til Paris.

Under den tyske invasjonen av Frankrike flyktet hun til landsdelen som ble kontrollert av Vichy-regimet. I mars 1941 klarte hun å få tillatelsen til å emigrere sammen med ektemannen og barna til Mexico.

I Mexico arbeidet hun sammen med Ludwig Renn og andre eksil-tyskere for bevegelsen «Freies Deutschland». Denne organisasjonen tilsvarte Nationalkomitee Freies Deutschland. I 1943 fikk hun vite at moren var drept i holocaust, i Majdanek.

I 1947 reiste Seghers tilbake til Tyskland og bosatte seg i DDR. Hun ble president i DDRs forfatterforbund og mottok flere æresbevisninger. Hun fikk en statsbegravelse da hun døde i 1983.

Biblioteker, skoler og gater ble oppkalt etter henne både i Øst- og Vest-Tyskland. Hun er gravlagt på Dorotheenstädtischen Friedhof og hennes grav er gjort til en av Berlins æresgraver.

Bibliografi

1928 – Aufstand der Fischer von St. Barbara
1930 – Auf dem Wege zur amerikanischen Botschaft und andere Erzählungen
1932 – Die Gefährten
1933 – Der Kopflohn
1935 – Der Weg durch den Februar
1937 – Die Rettung
1940 – Die schönsten Sagen vom Räuber Woynok. Sagen von Artemis
1942 – Das siebte Kreuz
1943 – Der Ausflug der toten Mädchen
1944 – Transit
1948 – Sowjetmenschen. Lebensbeschreibungen nach ihren Berichten
1949 – Die Toten bleiben jung
1949 – Die Hochzeit von Haiti
1950 – Die Linie
1951 – Crisanta
1951 – Die Kinder
1952 – Der Mann und sein Name
1953 – Der Bienenstock
1958 – Brot und Salz
1959 – Die Entscheidung
1961 – Das Licht auf dem Galgen
1963 – Über Tolstoi. Über Dostojewski
1965 – Die Kraft der Schwachen
1967 – Das wirkliche Blau. Eine Geschichte aus Mexiko
1968 – Das Vertrauen
1969 – Glauben an Irdisches
1970 – Briefe an Leser
1970 – Über Kunstwerk und Wirklichkeit
1971 – Überfahrt. Eine Liebesgeschichte
1977 – Steinzeit. Wiederbegegnung
1980 – Drei Frauen aus Haiti
1990 – Der gerechte Richter (fra 1957, men ikke tidligere offentliggjort av politiske grunner)

Filmatisering

Flere romaner av Anna Seghers ble filmatisert. Blant dem er filmen The Seventh Cross fra 1944 etter romanen Das siebte Kreuz en av de mest kjente. Filmen med Fred Zinnemann som regissør og Spencer Tracy i hovedrollen ble produsert i USA. Hun fikk betalt 75.000 dollar for dette, en betydelig sum den gangen.

Den tyske filmen Transit fra 2019 er basert på Seghers roman fra 1944.

Priser og utmerkelser (utvalg)

1947 – Georg Büchners pris
1951 – Stalins fredspris
1951, 1959, 1971 – DDRs nasjonalpris
1965, 1969, 1974 – Karl Marx-ordenen

Referanser

1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anna_Seghers, besøkt 16. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 14471, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 174-178^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118612743, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000523^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Women in Resistance ID seghers-anna, besøkt 28. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Anna Seghers». New York Review Books (på engelsk). Besøkt 25. juli 2019.
↑ «Anna Seghers». Store norske leksikon (på norsk). 20. mars 2015. Besøkt 25. juli 2019.
↑ Wallace, I. (Ed.). (1998). Anna Seghers in perspective (No. 43). Rodopi.
↑ Liste over Berlins æresgraver på berlin.de, lest 27. august 2013
↑ Steinaecker, Thomas von (23. mai 2018). «Escape from the Nazis: Anna Seghers’s Suspenseful Classic». The New York Review of Books (på engelsk). Besøkt 25. juli 2019. «The breakthrough came with the Hollywood filming. Seghers was paid the fabulous sum of $75,000 in four installments, the last in 1946. This, at least, brought to an end the time of financial distress.»
↑ «New video: ‘Transit’ is another provocative thriller from director Christian Petzold». Los Angeles Times (på engelsk). 28. juni 2019. Besøkt 25. juli 2019. «Based on Anna Seghers’ 1942 novel — which was set in Marseille, France, among refugees desperately waiting for the paperwork that would allow them to flee the Nazi occupation — Petzold’s “Transit” takes place in the present-day, but keeps Seghers’ plot and characters almost exactly as it is.»
↑ «Transit». NRK P3 (på norsk). 11. juli 2019. Besøkt 25. juli 2019. «Svaret er at Petzold velger å la fortellingen utspille seg i et slags tidløst univers. Filmen er blottet for dagens moderne teknologi som mobiltelefoner eller andre digitale duppedingser. Samtidig spes det på med små detaljer fra tidsepoken handlingen i Anna Seghers roman opprinnelig var satt i.»

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted

(en) Anna Seghers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Anna Seghers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anna Seghers på Internet Movie Database

(sv) Anna Seghers i Svensk Filmdatabas

(fr) Anna Seghers på Allociné

(en) Anna Seghers hos The Movie Database
(en) Anna Seghers på Discogs

(en) Anna Seghers på MusicBrainz

[hash-a5deba2f5178bbc9b939ad73b75eea2d463292bd-1] 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anna_Seghers, besøkt 16. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-45178e412a2db0c040d6dfd573423e3efaf33416-2] 1 2 regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f9234d500b685fed2a3dbc90d7b19795ec2a945e-3] 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 14471, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0750eed8d0c8a05ac99036a3fb1b6f5715c2289c-4] 1 2 3 Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 174-178^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f3e6f40badc1e11601b499354eca248eb7ae10cf-5] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118612743, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2e6b2df088dd3e9454674ca2ea41b0bb8eb5573f-6] Kratkaja literaturnaja entsiklopedija^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-922e54de3fe22422cbd06df01bf44920039fdc80-7] Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000523^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-8] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-118c26d3575b2e0a4281190201e9ed55119d02a3-9] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Women in Resistance ID seghers-anna, besøkt 28. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] «Anna Seghers». New York Review Books (på engelsk). Besøkt 25. juli 2019.

[11] «Anna Seghers». Store norske leksikon (på norsk). 20. mars 2015. Besøkt 25. juli 2019.

[12] Wallace, I. (Ed.). (1998). Anna Seghers in perspective (No. 43). Rodopi.

[13] Liste over Berlins æresgraver på berlin.de, lest 27. august 2013

[14] Steinaecker, Thomas von (23. mai 2018). «Escape from the Nazis: Anna Seghers’s Suspenseful Classic». The New York Review of Books (på engelsk). Besøkt 25. juli 2019. «The breakthrough came with the Hollywood filming. Seghers was paid the fabulous sum of $75,000 in four installments, the last in 1946. This, at least, brought to an end the time of financial distress.»

[15] «New video: ‘Transit’ is another provocative thriller from director Christian Petzold». Los Angeles Times (på engelsk). 28. juni 2019. Besøkt 25. juli 2019. «Based on Anna Seghers’ 1942 novel — which was set in Marseille, France, among refugees desperately waiting for the paperwork that would allow them to flee the Nazi occupation — Petzold’s “Transit” takes place in the present-day, but keeps Seghers’ plot and characters almost exactly as it is.»

[16] «Transit». NRK P3 (på norsk). 11. juli 2019. Besøkt 25. juli 2019. «Svaret er at Petzold velger å la fortellingen utspille seg i et slags tidløst univers. Filmen er blottet for dagens moderne teknologi som mobiltelefoner eller andre digitale duppedingser. Samtidig spes det på med små detaljer fra tidsepoken handlingen i Anna Seghers roman opprinnelig var satt i.»

Anna Seghers

Født		Netty Reiling, Netti Reiling 19. nov. 1900 Mainz
Død		1. juni 1983 (82 år) Øst-Berlin Berlin
Beskjeftigelse		Romanforfatter, motstandskjemper, skribent
Akademisk grad		Doktorgrad (1924–)
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg (–1922) Universität zu Köln (–)
Ektefelle(r)		Johann Lorenz Schmidt (1925–)
Far		Isidor Reiling
Mor		Hedwig Reiling
Barn		Pierre Radvanyi Ruth Radvanyi
Parti		Kommunistische Partei Deutschlands (1928–) Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Nasjonalitet		Øst-Tyskland Det tyske riket
Gravlagt		Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Medlem av		Akademie der Künste der DDR Association of Proletarian-Revolutionary Authors (1928–) Q1596407 Deutscher Schriftstellerverband
Utmerkelser		16 oppføringer Æresborger av Berlin (1975; Øst-Berlin) Karl Marx-ordenen Fedrelandets fortjenstorden i gull DDRs nasjonalpris Grand Star of People's Friendship (1970) Johannes-R.-Becher-medaljen Arbeidets røde fanes orden Kleist-prisen (1928) Stalins fredspris Held der Arbeit Oktoberrevolusjonsordenen (1980) Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1959) Ordenen folkenes vennskap (1975) Fedrelandets fortjenstorden i sølv Honorary citizen of Mainz (1981) Karl Marx-ordenen
Anna Seghers på Commons